Hendelsen, eller fenomenet, hadde vært hauset opp i rikelig monn i media. Svalbardposten hadde skrevet i over et år at alle overnattingsplasser i Longyearbyen var utsolgt, og entusiastiske astronomer hadde utropt dette til å bli århundrets begivenhet på Svalbard. På Brandalspynten var vi relativt avslappet til det hele. Noen mente at det gjerne ikke var noe å juble over at solen skulle forsvinne igjen bare noen uker etter fire måneders fravær.
Men så snart det hele startet roet også de bråkjekke seg ned. Vernebrillene ble byttet ut med formørkelsesbriller, og etter hvert som månen kom stadig lengre foran solen ble pausene i arbeidet lenger.
Været i Ny-Ålesund var strålende. Faktisk var det det beste været vi har hatt i år. 20 kuldegrader, vindstille, og ikke en sky på himmelen. Det kom litt havtåke inn i nitiden, men i god tid før formørkelsen startet var tåken tørket bort. Himmelen var fullstendig skyfri.
Månen brukte to timer på å snegle seg forbi foran solen. De første femti minuttene var det knapt mulig å merke noen forskjell. Først de siste ti minuttene før månen kom foran solen var det merkbart at lyset ble svakere. Skyggene blafret på en underlig måte foran den lave solen i sør.
Men det var først i det sekundet vi kom på linje med månen og solen at det ble virkelig magisk. Med god margin overgikk det alle forventninger. På et blunk forvandlet solen seg til en lysende ring vi kunne se på direkte uten de sterke formørkelsesbrillene. Det polare blålyset la seg over fjellene og bak nunatakkene på Kongsbreen slo himmelen over i dyp gul og rød farge. Akkurat som en soloppgang, bortsett fra at solen stod midt på himmelen.
Den totale formørkelsen varte i to minutter, mens det panisk ble forsøkt å forevige begivenheten. Fingrene var beinfrossen, og objektivet på kameraet var stivt og treigt i kulden. Heldigvis holdt batteriet, og det ble knipset noen raske bilder før solen plutselig kom frem bak månen igjen. Like fort som det hadde mørknet lysnet det igjen.
Den siste timen av formørkelsen ble brukt til å presse neglespretten ut av fingrene mens vi spiste boller og oppsummerte at det faktisk var ganske artig med solformørkelse. Siden det er ungdomsskiftet som er på jobb denne perioden så er det flere av oss som kan regne med å få med oss også neste totale solformørkelse i Norge som er varslet å inntreffe i 2061.
