Overleveringen gikk ikke helt som planlagt. Etter noen år på Svalbard har vi lagt oss til den samiske innstillingen til tid. Jatta, jatta, skjer det ikke i dag så skjer det i morra. Tilværelsen må tilpasses været og forholdene. Akkurat som maña, maña som de sier på Jamaica.
Og det var forsåvidt det vi tenkte da delegasjonen fra Kartverket som skulle komme til Ny-Ålesund for å overta anlegget ble en dag forsinket på grunn av ruskevær og kansellerte fly fra Longyearbyen. Sedvanlig i høyarktis, men likevel kritisk når vi hadde en lang liste med ting som skulle kontrolleres og kvitteres ut.
Heldigvis kom flyet tirsdag formiddag, slik at vi fikk startet prosessen med å overlevere tre bygg, 125 løpemeter gangbane, to store betongfundamenter, 20 mål tundra og noen småfundamenter for diverse fastmerker. Og Kartverket gikk grundig og effektivt til verket med å kontrollere alt vi hadde gjort på Brandalspynten det siste året. Heldigvis hadde vi samarbeidet godt gjennom byggeprosessen, så de hadde ganske god kontroll på hva vi skulle levere fra oss.
I tillegg til å kontrollere det vi hadde bygget brukte vi god tid på å gå gjennom alle setningene i funksjonsbeskrivelsen for å kontrollere at vi hadde levert det som Kartverket opprinnelig ønsket seg. Noen avsnitt i teksten måtte vi diskutere litt, og noen bygningsdeler var ikke helt perfekt, men torsdag morgen nærmet den formelle signaturen og den planlagte festmiddagen seg med stormskritt.
Men plutselig kom det inn et nytt skjær i sjøen. Dårlig værvarsel for fredagen gjorde at Kartverkets returfly ble forsert til torsdag formiddag, og før vi visste ordet av det var hele overleveringsseansen utsatt og avlyst. Den formelle signaturen ble derfor først kvittert ut uken etter på et hotell på Gardermoen.
Vi som stod igjen i Ny-Ålesund hadde fortsatt nøkkelen i lommen uten at vi riktig hadde fått gjort en skikkelig overlevering av dette jordobservatoriet. Vi tok festen på egen hånd, drakk opp ølet som var kjøpt inn til avslutningsmiddagen og lo litt av søringan som ble skremt hjem av et dårlig værvarsel. Nå må vi bare huske å sette nøkkelen igjen i døren i stasjonsbygget før vi pakker snippesken, setter resten av utstyret vårt på kaien, og reiser videre til neste prosjekt. For som et omflakkende sirkus reiser vi fra sted til sted og gjør ablegøyer.
