Stikkordarkiv: Ny-Ålesund

Søndagstur

22. februar 2015 Audhild Storbråten 2 kommentarer

Med drift på anlegget 7 dager i uken blir tiden til utflukter begrenset til kveldene. Korte skuterturer opp på Brøggerbreen der de tøffeste herjer i fjellsidene mens andre besøker noen av de nærliggende hyttene eller drar på oppdagelsesferd. Men slik forholdene er på anlegget er egentlig litt som å være på tur hele tiden. Vi griller ostesmørbrød til lunsj, har hyttedo og må hente vann i brønnen. Vi blir kalde på tærne og varme i toppen.

For noen uker siden så vi at det første lyset begynte å komme. Gradvis ble det lysere og dagslyset varte lenger og lenger. Denne uken så vi at de første solstrålene traff de kvasse tindene på nordsiden av fjorden. Da var det tre måneder siden sist. Nå har vi det kalde arktiske lyset fra morgen til kveld, men det er enda to uker til vi ser solen i bygden.

Denne helgen har det vært 25 minus og skyfri himmel, og juniorskiftet hadde jobbet inn timer for å ta fri og dra på søndagstur. Målet var å komme så høyt at vi kunne se solen.

Vi kjørte først rundt Brøggerhalvøya, forbi alle velferdshyttene som ligger som perler på en snor. Selv om vi har kjørt her flere ganger før var det som å være på et nytt sted. Plutselig kunne vi se omgivelsene rundt oss, og det var ikke helt sånn vi trodde det så ut da vi kjørte omkring her i tussmørket tidligere i vinter.

Da vi var kommet rundt halvøyen var det førstemann opp Edithbreen. Med ungdommelig (over)mot, og enkelte på skutere hissigere enn Hulken, gikk det så snøen sprutet oppover bakkene. Stram wire, klampen i bånn. Hadde det ikke vært for at det akkurat hadde skyet litt til så hadde vi fått det vi kom for, -de første solstrålene. Men utsikten var fremdeles spektakulær da vi så ned både på Uværsbreen og Comfortlessbreen mot sør, og Kongsfjorden mot nord.

Turen fortsatte videre til Dærten, enda en av velferdshyttene. Der kokte vi grillpølser til lunsj. Mette og fornøyde med dagens tur satte vi kursen hjem over Skaret.

7. mars kommer solen tilbake til byen og forberedelsene til Solfesten er allerede i gang. De første solstrålene som når byen har siden 1918 først truffet veggen på Amundsenvillaen. Det blir spennende å se om det nye stasjonsbygget på Brandalspynten fra i år kanskje overtar den stafettpinnen og blir det første bygget i byen som får sol på seg.

Samling på en rygg med utsikt sørover mot Uvèrsbreen og Comfortlessbreen.

P1030822_1 — Lagbilde. En tilsynelatende seriøs samling av kjekk norsk ungdom i vakre omgivelser

P1030822_1 reddigert — Seriøs ja…særlig.

P1030608 — Noen har endelig slått på lyset så vi kan nyte de vakre omgivelsene.

Nyheter

Julegave i 1:100

13. januar 2015 Martin Nerhus Øen Legg igjen en kommentar

Den kjekkeste gaven til jul kom i år fra LPO Arkitekter. Det var en gave av den perfekte typen som traff midt i blinken. Gaven til den som har alt, til den som ikke selv vet hva en ønsker seg. Og i tillegg var gaven hjemmelaget.

Da vi kom tilbake til Ny-Ålesund etter juleferien lå det en liten eske og ventet på oss. Fint innpakket lå en modell av byggene våre skåret ut i bjørkefiner i målestokk 1:100. Alle de 215 elementene var skåret ut etter produksjonstegningene som var blitt brukt for å lage massivtreelementene som ble produsert i Østerrike i november. Et finurlig lite byggesett som skal hjelpe oss til å bedre forstå hvordan vi skal skru sammen byggene og gangbanene våre.

Foreløpig har vi limt sammen SLR-bygget. Det minste og enkleste. Vi har også begynt på gangbanene, og allerede fra den lille modellen ser vi at det skal bli en utfordring å buksere de 13,5 meter lange elementene på plass. Spesielt med tanke på at ingen av veggene står i vater.

Ute i den virkelige verden holder vi på å montere limtredragerne som skal bære gangbanene. Bjelkene smetter heldigvis på plass som planlagt, men det er tungt å skru inn de lange og tykke skruene som binder det sammen og forankrer det til pelene. Ingen av gutta som holder på med denne jobben trenger nyttårsforsetter om å trene mer. Det får de gjort i rikelig monn i arbeidstiden.

Til helgen skal vi starte monteringen av gangbanene. Det blir en viktig milepæl i jobben vår. De første skikkelige bygningsmessige arbeidene. I tiden fremover kommer det forhåpentligvis til å bli raske og store forandringer på anlegget.

SLR-bygget. Ingen vegger i lodd, og bare gulvet i plan 1 i vater.

Limtrebjelkene som skal bære gangbanene kommer på plass. I sør begynner lyset å komme tilbake.

P1020803 — Fullmåne over Ny-Ålesund. Så lyst som det kan bli i januar.

Nyheter

Støpefeber

23. oktober 2014 Martin Nerhus Øen Legg igjen en kommentar

Det var spenning i luften på brakkeriggen. Armeringen var lagt, forskalingen var klar, og kokkoverket blåste varm luft inn i formen. Vi kunne ikke gjøre annet enn å støpe. Selv om vi hadde feber. Støpefeber. Det var tid for den første støpen på anlegget og Kartverket rustet opp med eksperthjelp for å kontrollere oss. Vi svarte med å hente opp ekspertise fra hovedkontoret på Skøyen. Til tross for all kunnskapen som var samlet på riggen så var vi spent. Ville blandingen få god støpbarhet, ville vi få riktig luftinnhold i betongen, ville det antikke betongutstyret vi hadde lånt av Kings Bay virke?

Men så snart vi kom i gang lettet stemningen. Riktignok ble det først bare suppe, før det bare ble stein, men til sist fikk vi grei konsistens på betongen. Og etterhvert som vi fant teknikken gikk det unna. Fylle vann og luftstoff på trommelen. Løfte bigbagsene opp med graver, tre dem nedpå spydet på trommelbilen, slippe mørtelen inn i bilen. Blande godt i to minutter. Tippe betongen nedi tobben. Heise ned i formen. Støpe. Vibrere. Gjenta. Gjenta. Gjenta. Stryke av.

Det gikk noen timer, og klokken ble godt over middag før vi hadde fått dekket til forskalingen og rengjort utstyret. Men det er godt med alt som er støpt, og nå vet vi utmerket hvordan vi skal gjøre det neste gang for å få det enda enklere til.

P1010382 — Bigbags med B35 MF45 mørtel blandes direkte på tre kubikks trommelbil.

P1010393 — 30-tonns graver med kubikkstobb.

P1010396 — Betongteknologen følger med på den første satsen som kommer ut. Tørr og stiv i starten, bedre betong lengre bak i lasset.

P1010399 — Betong rett i formen. Kokkoverket ligger klart for å varme opp så snart toppen begynner å binde av.

P1010420 — Meisling i trommelen dagen derpå.

Nyheter

Grunnpelnedsetting

5. oktober 2014 Martin Nerhus Øen 2 kommentarer

Med ett var vi i gang. Norbjørn klappet til kai tirsdag morgen, og plutselig var fotballbanen i Ny-Ålesund full av containere og maskiner med Veidekke-logo. To av gutta hadde haiket med båten rundt Forlandet fra Longyearbyen, og var raskt i gang med tilrigging. Utstyret ble kjørt ut på anlegget, kontorriggen ble stablet opp, og når vi også fikk på plass adventstjernen i vinduet ble det brått hjemmekoselig på den forblåste Brandalspynten. Norges koseligste anlegg.

På torsdagen kom resten av skiftet og vi startet umiddelbart å grave. Først noen lass med snø før vi måtte rippe oss videre ned i permafrosten. Frossen leire. Dessverre var været slått om til mildt, og det fylte seg fort opp med vann i den lille byggegropen.

Underentreprenøren vår på peling, Nordnorsk Brønnboring, sveivet i gang boreriggen, og fikk raskt satt ned de første pelene. De hadde det travelt med å komme i gang, siden alt måtte være klart til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skulle bore ned grunnpelen på lørdag. På Svalbard er det ikke så aktuelt å legge ned grunnstein siden alle bygg fundamenteres på stylter over permafrosten. Da er det bedre med grunnpel.

sanner-ny-ålesund-05 — Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Og jammen syntes ikke ministeren det var gøy å styre riggen når han fikk boret ned den siste halvmeteren av den ene hjørnepelen på bygget. De oppmøtte pressefolkene fra Teknisk Ukeblad og Svalbardposten storkoste seg når de fikk actionbilder, og stilte seg midt under spruten av borkaks for å få de beste bildene. Alle smilte, og alle var fornøyd med at anlegget kunne erklæres for åpnet.

sanner-ny-ålesund-06 — Foto: Bjørn-Owe Holmberg

ny-ålesund-89 — Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Etter en liten times markering på anlegget gikk fintfolket tilbake til byen og vi fikk atter arbeidsro på anlegget. Nå venter vi i spenning på hvordan fjellet ser ut når vi bare får lastet bort nok masser i løpet av de kommende dagene.

ny-ålesund-92 — Foto: Bjørn-Owe Holmberg

http://www.tu.no/bygg/2014/10/04/-dette-er-langt-viktigere-enn-de-fleste-av-oss-egentlig-forstar

http://www.nrk.no/nordnytt/nytt-jordobservatorium-1.11966272

http://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5093

Nyheter

Utstikking

28. september 2014 Martin Nerhus Øen 2 kommentarer

Det er stille på Brandalspynten. Det knaker så vidt fra et isfjell som stanger i fjæren. Det hvisker forsiktig i vinden som leker over tundraen. Ellers er det stille. Stille før stormen. Til uken kommer storinnrykket. Gravemaskiner, hjullastere, traktorer. Lagertelt og anleggskontor skal rigges, snart blir det fullt liv på tomten. Enn så lenge er det bare to stikkere som surrer rundt og merker ut hvor det skal bygges.

Det var litt rart når det lille pendlerflyet satte kursen ut fra Longyearbyen over Isfjorden i stedet for å følge den kjente ruten sørover til Svea. Dessverre var det tett skydekke og dårlig sikt ned på landskapet vi seilte over, men plutselig dukket flyet gjennom skyene og Ny-Ålesund kom frem på venstre side. Flyet gjorde en elegant sving over Brandalspynten før det deiset ned på grusbanen.

Som nykommere i bygden var første post på programmet det obligatoriske sikkerhetskurset. Isbjørnpropaganda med påfølgende skyteøvelse. Og først når vi hadde fått diplom for bestått fikk vi ferdes på egenhånd. Ut på viddene hvor vi skal bygge og bo det kommende året.

På onsdag kommer båten med første lass av utstyret vårt. Når peleriggen belter i land går den rett i boring av peler, og montasjegjengen går rett på oppsetting av telt og kontorrigg. Da må det være merket ut. Oransje pinner i jorden, sånn at alt havner på riktig plass.

Nyheter, Oppstart

0,00083 grader

13. september 2014 Martin Nerhus Øen Legg igjen en kommentar

Når man ser på stjernene er det viktig å holde kikkerten i ro. En liten bevegelse og alt blir uskarpt og flytter på seg. For å anslå bevegelse i jordskorpen krysspeiler Kartverket etter noen små kvasarer langt uti verdensrommet. Det krever et stabilt kikkertstativ.

Nå skal det bygges to nye antenner for å bestemme nøyaktig plassering av Brandalspynten utenfor Ny-Ålesund. Den nøyaktige plasseringen til en liten odde på Svalbard skal brukes til å måle hvordan jordplaten beveger seg, og kanskje den kan si litt om hvor mye havet stiger.

Når man driver målinger på sånne små bevegelser er det derfor viktig at antennene står i ro med pinlig nøyaktighet. Faktisk så nøyaktig at det maks kan bevege seg 0,2 millimeter i toppen av de fjorten meter høye betongfundamentene. Eller at det maks kan svaie 0,00083 grader når det blåser orkan. Det vil med andre ord si dønn i ro. På det flatbankede fluehåret.

Og når Kartverket først bygger så stødige antenner så trenger de også en rekke andre bygg for å drifte anlegget. Og når man skal bygge midt i «verdens best bevarte natur» så må man selvfølgelig forbinde byggene med gangbaner slik at ikke gjessene som vagger rundt på tundraen blir forstyrret av den menneskelige aktiviteten i området.

Selv om anlegget ligger langt utenfor den siviliserte verden har Kartverket engasjert LPO Arkitekter til å tegne noen riktig tøffe bygg som kunne vært på forsiden av hvilket som helst arkitekturmagasin. Skrå vegger og vinkler i alle retninger. Massivtre innerst, isolert til passivhusstandard, med ubehandlet trekledning ytterst. Barskt på en elegant måte, litt som en forblåst fangsthytte.

Veidekke Arctic har tatt på seg totalentreprisen med å fundamentere de nøyaktige antennene og bygge de skeive byggene. 1.oktober starter driften på anlegget, først er det bare en hel masse materiell og utstyr som skal handles inn og pakkes. Og noen kubikk betong som skal støpes til prefabrikerte fundament-elementer.