Stikkordarkiv: betongelementer

Siste betongelement

Da vi i oktober var ferdig med å støpe betongelementene i Harstad, etter to lange måneders arbeid i stramt tempo, kom spørsmålet opp. Hva gjør vi med forskalingen? Kommer vi til å trenge disse spesiallagde forskalingslemmene igjen?

P1050897
Toppen av VLBI1 løftes på plass. Stillas på utsiden er montert på elementet før det kom i kranen.

Vi bestemte oss for å legge dem til side, spare på dem i tilfelle problemer. Kanskje ville vi knuse et element på veien og få bruk for å lage nye, kanskje hadde vi telt feil og støpt for få eller kanskje var de oppgitte kotehøydene feil slik at vi ville trenge flere elementer. Hvis vi var uheldig kunne forskalingen plutselig bli kjekk å ha.

P1050908
Det øverste elementet på VLBI1 løftes nedpå.

Heldigvis, eller kanskje snarere takket være spesialkompetansen vi hadde med oss, gikk alt fint. Elementene ble varsomt lastet på båten, forsiktig tatt i land. Lagret stødig gjennom vinteren, og kranet med forsiktighet oppå hverandre ett etter ett. Helt frem til onsdag denne uken hvor det siste elementet ble stablet på plass.

P1050913
Jostein og Håvard tar i mot elementene fra inni fundamentet.

Plutselig nådde vi toppen. Tomten var fri for elementer og Kings Bay kunne legge ned mobilkranen sin og kjøre inn til Ny-Ålesund igjen. Alt var montert, vi hadde akkurat nok elementer og alle passet sammen. Overraskende godt passet de sammen. Når de skrånende elementene i toppen av fundamentene ble montert var det betryggende å vite at de også i Harstad hadde stått oppå hverandre under produksjonene, før de ble demontert og skipet opp til Svalbard. På den måten hadde vi god tro på at det skulle gå bra.

P1050919
Oversiktsbilde fra øverst i liften.

Det var en lettelse å få de siste elementene på plass. Alt passet sammen og når fundamentene stod der i all sin prakt var det flott å endelig se dem i fullt format. Samtidig med at de siste elementene ble montert kom også vårløsningen. Vann og smelting over alt. Da var det ekstra godt å kunne kjøre kranen bort fra anlegget og si seg ferdig med monteringen.

P1060082
Oversiktsbilde fra toppen av VLBI1 sett mot nord.

 

Milepælen ble feiret med båttur på Kongsfjorden. Alle mann var med. To fulle båter ut mellom isfjellene på bøljan blå. Vi fikk sett store isbreer på nært hold, drivis og pakkis og pjolteris, samt besøkt Ny-London som står igjen etter et feilslått gruveprosjekt for hundre år siden.

P1060123
Kveldstur med båt i Kongsfjorden.

På VLBIene er det fremdeles arbeid igjen. Nå skal vi armere toppen av fundamentene og støpe de øverste 60 centimeterne. Før vi får støpe kommer antenneleverandøren på kontroll for å sjekke at alt er som det skal være. Dette skjer om to uker og vi begynner å bli spent på om de har innsigelser på arbeidet vi har gjort.

VLBI-montering

 

Det var noen skjær i sjøen under VLBI-fundamentet. Det ble en litt treig start. Heldigvis hadde vi ikke planlagt å montere elementer gjennom vinteren, så selv om vintermånedene ble rotet bort til bergforsterkning, så landet vi på en måte på fremdriftsplanen da vi endelig etter påske kom i gang med elementmonteringen på VLBIene over terreng. Og montering av elementer er en befriende følelse.

Det er så lett å måle fremdriften hver gang et betongelement blir satt på sin endelige plass. På den store A1-tegningen av fundamentene som henger på spiserommet markerer vi fremdriften med tusj, og vi kommer stadig oppover.

P1050469
Montering av betongelementer VLBI1.

Men før elementet kommer i kroken er det en hel jobb. Først skal det steames løs fra isen på vinterlageret på fotballbanen i Ny-Ålesund. Så skal det lastes på flakhengeren og trekkes med traktor de tre kilometerne ut til anlegget på Brandalspynten. Her blir det lastet av med hjullasteren, og plassert slik at mobilkranen kan nå tak i det. Så kommer Kings Bay ut med mobilkranen og rigger seg til.

 

P1050417
Plattendekkene som skal bli første etasje inni VLBI1 er montert og gjør det fint å stå på innsiden og ta i mot elementer.

Elementene hukes med løfteåket og kranes forsiktig inn mot VLBIen. På den endelige plasseringen til elementet er det shimset opp med plastshims til riktig høyde. På elementet under er det montert oppstikkende fire-fire-klosser som leder elementet rett ned der det skal lande. Når det nesten er kommet på plass er det frem med kubein og slegge. Slå forsiktig, lirke litt med kubeinet. Stramme eller slakke litt på klokkene som holder fire-fire-klossene inn mot betongen. Helt til plasseringen er nøyaktig nok, og kranen kan slippe taket.

 

 

P1050486
Finjustering med kubein.

Så boltes elementet fast i det under, og neste høyde kan monteres. Gjenta, repeter, og etter fjorten runder er det blitt et VLBI-fundament.

P1050495
Harald finjusterer plasseringen med spett før det kan slippes helt nedpå.

På toppen av det øverste prefabrikerte betongelementet vårt skal vi støpe inn en boltering som selve antennen skal boltes fast i. Det er beskrevet i kontrakten med Kartverket at denne ringen skal inspiseres av antenneleverandøren Mechatronics når den er ferdig armert og klar til å støpes ut. Denne kontrollen planlegger vi nå å gjøre i midten av juni. En hel delegasjon fra Mechatronics og Kartverket har allerede bestilt billetter nordover for å kontrollere oss. Vi har enda mye arbeid igjen som skal gjøres, så monteringen bør gå slag i slag skal vi være klar til inspeksjon i uke 25.

Fugestøp

Den opprinnelige planen var nesten så dårlig at det er flaut å fortelle. Vi hadde tenkt å bruke Leca-metoden, – sette elementene ned i våt mørtel. Det ville kreve at vi var lynraske til å heise elementene på plass, at vi hadde en mørtel som ikke frøs når den lå fersk i kulden, og at vi traff med elementene i første forsøk. Mye risiko og litt vel hastig for håndtering av ti tonns elementer.

Men etter å ha tenkt oss om noen ganger og fått råd fra halve bransjen, kom vi på bedre tanker. Mørtelen måtte injiseres mellom elementene. På den måten kunne vi i fred og ro stable opp elementene, forskale fugene, dekke til og varme opp, for så å støpe mellom elementene. Tryggere, mindre stress, bedre kontroll på utførelsen.

I forrige uke støpte vi ut de første fugene. Været var bitende kaldt, femten minus og frisk vind. Inni det provisoriske teltet over fundamentet gikk kokoverket på full guffe og skapte et klamt inneklima. Det var så varmt at man måtte ta av jakken for å kunne jobbe. Betongoverflatene som skulle understøpes holdt tyve grader. Gode herdeforhold.

Men ute var det kaldt, og så snart vi kjørte vann gjennom gysepumpen frøs det. Nybegynnertabbe. Armer og bein og bannskap. Etter omfattende oppvarming, kjærlighet og omsorg løsnet proppen og snart var vi i gang. Vi hadde jevnlige hull med kort avstand for å føre inn masse i forskalingen, og det ble pumpet inn i full fart. Full fart så ikke mørtelen skulle stivne i slangen.

I planleggingsfasen vurderte vi flere mørteltyper til understøping. I frykt for at vi ikke skulle få skikkelig herdeutvikling endte valget på en frostfri type. Da vi diskuterte brukstid og støpeegenskaper med Hey’di sa selgeren bråkjekt at så lenge vannet var flytene så kunne det brukes. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Forsking på anlegget viste at mørtelen var mest medgjørlig rundt 15 grader. Ble det kaldere størknet den, ble det varmere kom den. Sensitiv kvinne denne Hey’di.

Det hadde tatt dager å rigge til, forberede og varme opp, og plutselig i løpet av noen formiddagstimer var gysemassen kommet på plass. Nå gjenstod bare jobben med å holde fugene varme lenge nok til å utvikle 40MPa styrke.

P1010888
Tildekket, oppvarmet, klart for fugestøping.
P1010925
Full fyring på kokoverket.
P1010943
Gysepumpen står klar i det lille spikerteltet. Dessverre var ikke spikerteltet isolert nok til at vi hadde plussgrader på pumpen.
P1010946
Mørtel pumpes inn i fugen helt til det tyter ut av neste påføringshull. Da plugges det forrige og pumpingen flyttes.
P1010954
Grisearbeid med blautaskit til anklene.
P1010959
Grisearbeid II.
P1010962
Rykende fersk fuge. Varm og god til tross for bitter frost utendørs.

Elementmontasje

Anleggslederen og prosjekteringslederen krangler. Godlynt krangling, men likevel. “Dere har prosjektert altfor tunge elementer, det går ikke å løfte dem.” Monteringen skal starte, men 30-tonns graveren er for svak for de nederste to elementene. Graveren greier akkurat å løfte elementene hvis hjullasteren legger gaflene under og hjelper til, men alene er den for lett i baken. Planen var å bruke graveren til å montere alle elementene som skal stå under ferdig terreng, og først ta opp en større mobilkran neste vår for å heise på plass resten av tårnet.

P1010638
Det første elementet er kommet på plass.

Prosjekteringslederen parrerer; “men du sa du greide å løfte 12 tonn da jeg spurte i sommer!” Likevel er utfordringen et faktum. Maskinen er for svak og elementene er for tunge. Gode råd er dyre. Heldigvis kommer Kings Bay oss til unnsetning. Nok en gang. De låner villig vekk mobilkranen sin, og vi får akkurat nok løftekapasitet til å montere elementene. Riktignok må det samløftes med graveren for å finjustere elementet på plass, men det går.

P1010646
45 mm shims er lagt ut som opplegg for elementet.

Plastshims er lagt ut for å justere nivået på elementet, og to-tom-fire er spikret nedpå banketten som et anlegg for å styre elementet til riktig plassering. Etter mye justering med spett og håndmakt står to elementer balanserende oppå seks stabler med plastshims. Vemodig vakkert. Alt er lettere herfra.

P1010733
Håndmakt må til for å treffe endelig plassering.

Den lille graveren kobler på boraggregatet og stiller seg opp for å bore fjellbolter. Vi tok ikke sjansen på at vi skulle treffe hvis vi monterte fjellboltene før elementet kom nedpå, så vi borer gjennom elementet og ned i fjellet. Tryggere metode, og boltene kan gyses fortløpende mens hullet fremdeles er varmt etter boringen.

P1010692

Så snart fjellboltene er gyst løfter vi på plass neste elementhøyde. Det går lettere nå. Disse elementene veier bare 10 tonn, og er greiere å håndtere. Vi må få opp to høyder før vi pakker dem inn og starter understøpingen. Det er så mye arbeid med rengjøring av gyseutstyret at vi må få med oss mest mulig når vi først skitner det til. I tillegg må alt pakkes godt inn og varmes opp for å gi gode herdeforhold for den sårbare understøpsmørtelen.

P1010748
De to første elementene står på banketten klar for boring og gysing av fjellbolter.
Isoportetting rundt boltene for å ha kontroll på massen ved gysing.
Isoportetting rundt boltene for å ha kontroll på massen ved gysing.
P1010844
Neste element er på vei ned med kranen.
P1010853
Forsiktig blir elementet lirket på plass.
P1010871
To høyder på plass. Bare ni igjen for denne VLBIen.