Stikkordarkiv: betong

Støpefeber

Det var spenning i luften på brakkeriggen. Armeringen var lagt, forskalingen var klar, og kokkoverket blåste varm luft inn i formen. Vi kunne ikke gjøre annet enn å støpe. Selv om vi hadde feber. Støpefeber. Det var tid for den første støpen på anlegget og Kartverket rustet opp med eksperthjelp for å kontrollere oss. Vi svarte med å hente opp ekspertise fra hovedkontoret på Skøyen. Til tross for all kunnskapen som var samlet på riggen så var vi spent. Ville blandingen få god støpbarhet, ville vi få riktig luftinnhold i betongen, ville det antikke betongutstyret vi hadde lånt av Kings Bay virke?

Men så snart vi kom i gang lettet stemningen. Riktignok ble det først bare suppe, før det bare ble stein, men til sist fikk vi grei konsistens på betongen. Og etterhvert som vi fant teknikken gikk det unna. Fylle vann og luftstoff på trommelen. Løfte bigbagsene opp med graver, tre dem nedpå spydet på trommelbilen, slippe mørtelen inn i bilen. Blande godt i to minutter. Tippe betongen nedi tobben. Heise ned i formen. Støpe. Vibrere. Gjenta. Gjenta. Gjenta. Stryke av.

Det gikk noen timer, og klokken ble godt over middag før vi hadde fått dekket til forskalingen og rengjort utstyret. Men det er godt med alt som er støpt, og nå vet vi utmerket hvordan vi skal gjøre det neste gang for å få det enda enklere til.

Forskaling i vintervær og lav sol.
Forskaling i vintervær og lav sol.
P1010382
Bigbags med B35 MF45 mørtel blandes direkte på tre kubikks trommelbil.
P1010393
30-tonns graver med kubikkstobb.
P1010396
Betongteknologen følger med på den første satsen som kommer ut. Tørr og stiv i starten, bedre betong lengre bak i lasset.
P1010399
Betong rett i formen. Kokkoverket ligger klart for å varme opp så snart toppen begynner å binde av.
P1010420
Meisling i trommelen dagen derpå.

Avslutning prefab

Det var et rotterace fra starten av. Når det skulle produseres 66 betongelementer i løpet av 44 arbeidsdager var det lett å hele tiden regne seg frem til hvor godt eller dårlig fremdriften lå an. Hvis det kom en feil i armeringsleveransen eller hvis en av gutta ble syk en dag havnet vi umiddelbart bak planen.  Og planen var stram nok i utgangspunktet.

P1010197
Lukkeforskalingen til den øverste ringen løftes opp på stillasen.

Siden fjerde august har guttene jobbet som galeislaver. Lange dager med repeterende arbeid. Men den gjentakende effekten har vært nøkkelen til suksess. Den første uken vi støpte greide vi to elementer, den andre greide vi tre, og de påfølgende ukene var teknikken innarbeidet og vi greide fire. Støp hver dag. Betongen fikk bare herde i 48 timer før elementet ble løftet bort. Produksjon på løpene bånd.

P1010192
Tilkomst inn i betonglavvuen.

Men da vi skulle bygge de skrå betongelementene som blir toppen av fundamentene støtte vi på utfordringer. Alt skrådde innover, med vinkler i alle retninger. Den eldste senioren måtte grave frem høvelen fra nederst i verktøyskassen for å få forskalingsflakene til å passe sammen. Og det tok tid.

P1010181
Tett armerte elementer.

Avgangsdatoen til båten pustet oss i nakken, formannen fikk tiltagende panikk. Arbeidsukene ble utvidet, vi fikk låne noen ekstra mann fra Veidekke-anlegget i Lofoten, og plutselig gikk kabalen opp. Seksogseksti flotte betongelementer, over fem hundre tonn med betong, alt klart til å stables i bunnen av Norbjørn og sendes 10 breddegrader nordover.

I neste uke støper vi i Ny-Ålesund.  Banketten til den første VLBI-antennen støpes først, og forhåpentligvis er vi i gang med å stable elementer i løpet av noen få uker.

P1010184
Andre etasje inni betonglavvoen.
P1010187
Første etasje inni betonglavvoen. Tett i avstiving.
P1010273
Alle elementene er støpt over hverandre slik at ujevnheter ikke skal føre til problemer i monteringen.
P1010278
Det spesialbygde løfteåket kommer til sin rett under håndteringen av de små skråelementene.

 

P1010213
Armering av dekkeelementer. Når vi støper de nederste 60 mm av dekket i Harstad slipper vi å dra med oss dekkereis til Ny-Ålesund, og kan nøye oss med noen få støtter å sette under før vi støper etasjeskillerne ferdig på plassen.
P1010209
Trekantlekter markerer hvor det kommer utsparringer i dekket.
P1010216
Elementer klar til skiping.

Prefab

Det første vi tenkte da vi så tegningene og funksjonsbeskrivelsen til prosjektet var at her må det prefabrikkeres. Betongarbeider vinterstid kan være krevende nok selv om man får betongen levert varm og god rett fra blandeverk. I Ny-Ålesund er det vinterlig, og i tillegg er det ikke noe blandeverk som kan spy ut betong i store mengder. Hvis vi fikk til en prefabløsning kunne vi rigge oss til sentralt i nærheten av blandeverk og kai. God tilgang på stabil fersk betong, færre timeverk under kummerlige arbeidsforhold i Ny-Ålesund, og forskalingssnekkerne kunne reise hjem til mor i helgene.

Vinn-vinn-vinn.

Allerede før vi leverte inn tilbud fikk vi overtalt RIBen hos Multiconsult til at fundamenteringen skulle gjøres av prefabrikkerte elementer. Vi fikk med oss noen senior forskalingssnekkere som hadde bygget flyplasstårn på Andøya av prefabrikert betong, og etter hvert kokte vi sammen et godt konsept.

Vi valgte å støpe i Harstad. Der har Veidekke et lite kontor, det er kort vei hjem for forskalingssnekkerne, og det er god kai slik at betongelementene kan lastes på båt og skipes direkte til Ny-Ålesund. Tidlig i august startet vi, bygget forskalingslemmer og klargjorde for serieproduksjon, konstruerte løfteåk for å håndtere de ferske betongelementene, og etter hvert gikk produksjonen på skinner. Nå jobber vi som noen tullinger sånn at vi ikke sporer av før båten med alle betongelementene er planlagt å seile inn i polarnatten i slutten av oktober.

Nøyaktig utsetting av forskalingen.
Nøyaktig utsetting av forskalingen.
Støping av en meter høye elementer.
Støping av en meter høye elementer.
Prøving og kontroll av fersk betong.
Prøving og kontroll av fersk betong.

 

Løfteåk av grove dimensjoner.
Løfteåk av grove dimensjoner.
Flytting av 48 timer gamle elementer.
Flytting av 48 timer gamle elementer.