Kategoriarkiv: Nyheter

Gravimeterbygget

På skolen hjemme i Bergen lærte vi at tyngdens akselerasjon var 9,81 m/s2. På NTNU i Trondheim lærte vi 9,82 m/s2. I Ny-Ålesund ble tyngdeakselerasjonen sist målt til 9,83017052 m/s2.

Siden jordkloden er oval og siden tyngekraften øker nærmere sentrum så er altså tyngdekraften større på nordpolen enn ved ekvator. Derfor er det tyngre å gå i motbakke her på 79 grader nord enn hjemme, og det føles også tyngre å komme seg opp om morgenen. Den ene jenten på anlegget kunne også regne ut at hun gikk ca 130 gram opp i vekt da hun reiste til Ny-Ålesund. Gravitasjonen er med andre ord ikke konstant rundt om i landet, og enda mindre rundt om på jorden.

Og når Kartverket skal gjøre sine supernøyaktige målinger er de avhengig av å vite akkurat hva tyngdekraften er til enhver tid. Til dette har vi nå satt ned tre betongfundamenter til fjell, og bygget et lite bygg rundt. Gravimeterbygget. Neste år skal Kartverket montere noen høyteknologiske instrumenter som bestemmer nøyaktig hva tyngdens akselerasjon er.

Betongarbeidene ble gjort i høst, og massivtreet ble montert av verdens nordligste læregutt og fadderen hans i løpet av en uke i februar. Nå står bygget og soler seg i glansen av soloppgangen og venter på isolasjon og kledning.

P1030549
Limtredragerne montert på toppen av pelene. I starten av februar ligger solen enda langt under horisonten og lurer.
P1030561
Verdens nordligste læregutt og fadderen hans holder på å isolere undergulvet.
P1030602
Den første veggen er reist. Herfra er det plankekjøring.
P1030657
Regn midt på vinteren. Myten om arktisk ørken forblir en myte.
P1030696
Alle veggene montert, bare noen takelementer igjen.
P1030710
Verdens nordligste læregutt skrur takelementer fra liften.
P1030940
Gravimeterbygget.

Solfest

Den offisielle dagen da solen skal treffe tankanlegget som første «bygg» i Ny-Ålesund er 8. mars – selv om den sies å ha vært sett på Amundsenvillaen allerede den 7. mars. Uansett, etter fire måneder i mørke er det selvsagt høvelig med en skikkelig solfest. Solfestkomiteen i bygden hadde jobbet iherdig med program og alle mann var invitert på ”Solfest Winter Games” på Nilsebu, en av de nærliggende velferdshyttene, denne lørdags ettermiddagen.

Solen stilte uhøflig nok ikke til sin egen fest, men det var ikke så farlig for oss. Vi hadde jo hatt sol på anlegget på Brandalspynten en hel uke allerede. Men sol eller ikke sol, Solfestkomiteen hadde ordnet med lydanlegg, pølser og kakao så stemningen var på topp uansett! Solfest-lekene gikk av stabelen etter at den olympiske grillen var tent og det var skyting, skihopping og «Ta sjansen» på programmet. Veidekke Arctic tok en utvidet to-kaffe denne dagen og stilte lag, om enn litt dårligere forberedt enn resten. De andre hadde hatt tid til å bygge sleder til ”Ta sjansen” og til å kle seg ut. Men vi stråler jo som tusen soler – hver dag – i våre gule arbeidsdresser og så tok vi resten på sjarmen.

Vi vant ikke. Men Kjetil fikk i alle fall trøstepremie for beste splitthopp!

Det er fire store happenings her i Ny-Ålesund i løpet av året; Solfesten i mars, sommerfest, høstfest og julebord. Nå har vi fått være med på to av dem, og vi gleder oss til resten. De står ikke tilbake for kreativitet og engasjement her i Ny-Ålesund, det skal de ha. Så det er ikke vanskelig å være #norgeskoseligsteanlegg når man nyter godt av å være i #norgeskoseligstebygd.

10917185_10152638090312312_132977065343115545_o
Team “Red Zeppelin” bestående av Kristian, Frode og Hans Erik. Foto: Hilde Jørgensen
pizap.com14259906642811
Bilder og hopp av ymse kvalitet.Kjetils premiehopp i midten. Foto: Hilde Jørgensen, Henning Vårdal, Viggo Nilssen
IMG_4200
Tvilsomme poeng deles ut fra dommerne: Gunn, Sebastien, Hilde og Anne Merethe (Kings Bay). Foto: Henning Vårdal
P1100650
I mangel av slede måtte Svein-Egil steppe inn for å berge vår deltagelse i “ta sjansen”. Foto: Hilde Jørgensen
Solfestkomiteen gir alt
Solfestkomiteen gir alt. Martha, Nina, Gaute og William (Kings Bay). Foto: Henning Vårdal
Gutter er gutter...
Viggo tester isbjørnbremsen. Gutter er gutter… Foto: Tove Sandblost
Heldigvis var det ingen isbjørn på kornet denne gang, men en passende blink til formålet. Foto: Henning Vårdal
AVIPEV var smarte nok til å lage en kjelke som kom til god nytte også etter konkurransen.
AWIPEV var smarte nok til å lage en kjelke som kom til god nytte også etter konkurransen. Fra høyre: Kerstin, Verena, Tomas. Foto: Tove Sandblost

 

 

Gangbanekledning

Mellom byggene på Brandalspynten går det 125 løpemeter med gangbaner. Disse skal ikke varmes opp. Faktisk er den eneste funksjonen til disse gangbanene at de skal begrense at Kartverkansatte surrer rundt ute på tomten og forstyrrer gjessene som gresser på tundraen.

Utenpå massivtreet skal det derfor på gangbanene ikke isolasjon, bare et tettesjikt for å holde været ute.

Luftede kledninger løses tradisjonelt på Svalbard med tette luftespalter for å unngå at de pakkes fulle av snø. For byggene med alle de skjeive veggene og hjørnene ville det i beste fall vært meget tidkrevende å få til tette luftespalter. Vi ville mest sannsynlig ikke fått det til, og i alle fall ikke når arkitekten i tillegg ønsket kledning av varierende bredde og tykkelse for å skape et spill i fasaden.

Derfor snudde vi helt om på problemstillingen. I stedet for å lage en tett luftespalte gjorde vi den helt åpen som en spaltekledning. Kledningsbord med 10 mm åpning mellom bordene. Tettesjiktet og klimaskjermen kommer da i form av en tykk duk innerst, og kledningen blir bare stående som en mekanisk beskyttelse utenpå. Og selvfølgelig som pynt da.

Også taket er uisolert. Men for å få en trygg takoppbygging bygger vi her 48 mm luftespalte dekket av OSB-plater tekket med en solid sveist papp. For å unngå at det pakker seg snø i luftespalten tetter vi den igjen med veiduk. Fiberduken er åpen for luft og vann, men et godt filter mot snø.

Monteringen av massivtreelementene gikk fort. Det er nå jobben begynner. Isolering og kledning er møysommelig arbeid som vi ikke ser like tydelige resultater av hver dag. Heldigvis er solen på vei tilbake, så vi har stadig noen lyspunkter i tilværelsen på Norges nordligste og koseligste anlegg.

P1030713
Gangbanen med vinduer satt inn, fasaden klar til å kles.
P1030717
Montering av undertakspapp på taket av gangbanen.
P1030767
Luftespalte på taket tettet med veiduk for å hindre snøinndrev.
P1030895
Lekter og kledning.
P1030921
Kledningen tar form. På dette bildet gjenstår bare å skjære bordene rein nederst og skjære bort pappen som henger ned utenpå limtredrageren.
P1030967
Oversikt fredag 27.02.15.

Søndagstur

Med drift på anlegget 7 dager i uken blir tiden til utflukter begrenset til kveldene. Korte skuterturer opp på Brøggerbreen der de tøffeste herjer i fjellsidene mens andre besøker noen av de nærliggende hyttene eller drar på oppdagelsesferd. Men slik forholdene er på anlegget er egentlig litt som å være på tur hele tiden. Vi griller ostesmørbrød til lunsj, har hyttedo og må hente vann i brønnen. Vi blir kalde på tærne og varme i toppen.

For noen uker siden så vi at det første lyset begynte å komme. Gradvis ble det lysere og dagslyset varte lenger og lenger. Denne uken så vi at de første solstrålene traff de kvasse tindene på nordsiden av fjorden. Da var det tre måneder siden sist. Nå har vi det kalde arktiske lyset fra morgen til kveld, men det er enda to uker til vi ser solen i bygden.

Denne helgen har det vært 25 minus og skyfri himmel, og juniorskiftet hadde jobbet inn timer for å ta fri og dra på søndagstur. Målet var å komme så høyt at vi kunne se solen.

Vi kjørte først rundt Brøggerhalvøya, forbi alle velferdshyttene som ligger som perler på en snor. Selv om vi har kjørt her flere ganger før var det som å være på et nytt sted. Plutselig kunne vi se omgivelsene rundt oss, og det var ikke helt sånn vi trodde det så ut da vi kjørte omkring her i tussmørket tidligere i vinter.

Da vi var kommet rundt halvøyen var det førstemann opp Edithbreen. Med ungdommelig (over)mot, og enkelte på skutere hissigere enn Hulken, gikk det så snøen sprutet oppover bakkene. Stram wire, klampen i bånn. Hadde det ikke vært for at det akkurat hadde skyet litt til så hadde vi fått det vi kom for, -de første solstrålene. Men utsikten var fremdeles spektakulær da vi så ned både på Uværsbreen og Comfortlessbreen mot sør, og Kongsfjorden mot nord.

Turen fortsatte videre til Dærten, enda en av velferdshyttene. Der kokte vi grillpølser til lunsj. Mette og fornøyde med dagens tur satte vi kursen hjem over Skaret.

7. mars kommer solen tilbake til byen og forberedelsene til Solfesten er allerede i gang. De første solstrålene som når byen har siden 1918 først truffet veggen på Amundsenvillaen. Det blir spennende å se om det nye stasjonsbygget på Brandalspynten fra i år kanskje overtar den stafettpinnen og blir det første bygget i byen som får sol på seg.

 

P1030809

Samling på en rygg med utsikt sørover mot Uvèrsbreen og Comfortlessbreen.

P1030822_1
Lagbilde. En tilsynelatende seriøs samling av kjekk norsk ungdom i vakre omgivelser
P1030822_1 reddigert
Seriøs ja…særlig.
P1030777
Espen i farta
P1030785
Sammen i sola.
P1030788
Trafikkaos.
P1030608
Noen har endelig slått på lyset så vi kan nyte de vakre omgivelsene.
kart
Dagens lille rundtur på 6 mil.

 

Stasjonsbygget andre etasje

Etasjeskilleren kom på plass. Graveren finjusterte plasseringen til noen av veggene i første etasje, og så kunne vi montere andre etasje. Samme opplegg som første etasje, bare 3 meter høyere opp.

Lift, fallsikring, stålrørsstøtter. Skraper is av kanten på elementene som har ligget lagret, heiser dem på plass, skrur dem fast. Vegg etter vegg. Noen limtredragere og stålbjelker. Syr det sammen. Til slutt kommer taket på plass og det er blitt et bygg.

Nå gjenstår bare en hel masse arbeid før vi kan kalle det tett bygg og arrangere kranselag. Vindsperre skal monteres, 36 cm isolasjon, sarnafil-tekking, krysslekting og en åpen luftig spaltekledning. Og vinduer og dører skal monteres. Men det er flott å se formen til bygget.

P1030507
Montering av etasjeskiller i ruskevær.
P1030480
Finjustering av vegger.
P1030552
Andre etasje tar form.
P1030555
Montering av veggstubb som skal være under det store vinduet i observasjonsrommet.
P1030574
Fugleperspektiv.
P1030586
Skruing fra lift.

Stasjonsbygget første etasje

Det hadde egentlig vært litt trå fremdrift de siste dagene. Vi hadde styrt på, men det ble ikke satt noen særlige spor. Mye etterskruing av elementer, litt transport ut fra Ny-Ålesund, litt oppmerking og klargjøring. Men plutselig løsnet det. Forrige lørdag ble hele undergulvet isolert, og gulvelementene ble montert. På søndag var det litt mer skruing og oppmerking, og på mandag ble nesten alle veggene i første etasje montert.

Det var en fin og klar dag. Skyfritt, kaldt, og bare et svakt drag i vinden. Månen var full, horisonten glødet i mørkeblått, og med god fremdrift var det en lykkelig dag på Norges koseligste anlegg. Det var så flott at vi måtte ta litt video. Men det er dristig å ta av hanskene i slikt vær, og fingrene til filmfotografen forble nummen ut uken.

Det hører forsåvidt også med til historien at tirsdag slo været om. Først ble vi pisket av kraftig vind og snø fra øst noen dager før vinden plutselig stoppet noen timer på torsdag før den satte inn igjen med enda større styrke fra nord. Værvinduet vi fikk mens vinden snudde ble brukt effektivt til å lure etasjeskillet på plass, og nå er vi snart klar til å montere andre etasje.

Da vi hadde premiere på denne filmen i matpausen på lørdag ble det plenumsdiskusjon om bruk av gardintrapper på anlegg. Noen steder er det et generelt forbud mot å bruke gardintrapp av HMS-hensyn, og noen ganger finner man da enda mer risikable metoder for å klatre opp i høyden. På prosjektet vårt vurderer vi det som sikkert å jobbe i gardintrapp så lenge vi står på godt underlag, og så lenge det ikke er fare for å dette utfor en dekkekant hvis man skulle hoppe ned fra gardintrappen. I forbindelse med avhuking av massivtreelementene mener vi at gardintrapp er den sikreste måten å gjøre dette på, selv om man må klatre til øverste trinn. Lift blir brukt langs ytterveggene, men inni bygget er gardintrapp det tryggeste og enkleste. Og det enkle er ofte det beste.

P1030445
Montering av ytterveggene i første etasje til stasjonsbygget.
P1030443
Fra taket på gangbanen med stasjonsbygget i ryggen. Dette blir utsikten fra observasjonsrommet hvor teknikerne til Kartverket skal styre anlegget.
P1030466
Etter jobb ble det tid til noen runder med skuterbasert skikjøring i måneskinnet.

Gangbanen

Monteringen av massivtre-elementene viste seg å være grei skuring. Elementene var skåret ut så presist etter 3D-modellen at så lenge de første elementene stod riktig så falt de påfølgende elementene nøyaktig på plass. Begrensningen ble selvfølgelig den tidkrevende transporten på traktorhengeren fra Ny-Ålesund og ut på anlegget, samt å få skrudd elementene skikkelig fast i hverandre med liten senteravstand og lange skruer.

Vi hadde toppet laget ved å hente inn en erfaren montør som hadde bygget på denne måten før. Han hadde jobbet med tre hele livet i de dype skogene på Østlandet, og fikk seg et skikkelig kultursjokk da han på sitt livs andre innenriksreise med fly plutselig befant seg 100 mil nord for de nordligste trærne i Norge. (Den første innenriksreisen hadde han til prosjektets oppstartsmøte i Harstad i september 2014.) Heldigvis var han tilpasningsdyktig og måtte bare trekke Lillehammer-94-genseren litt høyere opp rundt kjakene før han hadde vendt seg til det polare mørket og det hustrige været.

Resten av skiftet tok godt i mot søringen og fant en god rytme på monteringen. De største elementene på 13,5 meter svaiet lett i vinden, men havnet overraskende nøyaktig på plass. Og sakte men sikkert ble gangbanen i løpet av den første monteringsuken sydd sammen. 125 løpemeter med skakk og skeiv gangbane.

Anleggsleder prøvde seg på en vittighet på et morgenmøte midt i uken og spurte om monteringslaget hadde drukket før de reiste det skakke byggverket. Svaret kom raskt i retur; Nei, men arkitekten kan umulig ha vært edru da han tegnet det. Enda mindre Kartverket da de godkjente tegningene.

Parallelt med monteringsarbeidene på gangbanen har vi montert limtredragere under stasjonsbygget og bygget opp og isolert undergulvet. Til helgen starter vi å montere gulveelementene i første etasje, og i løpet av uke 6 begynner det største og mest markante bygget i prosjektet å ta form. ​

P1030266
Krysset til gangbanen i fugleperspektiv.
P1030260
Detalj under montering.
P1030254
Element med døråpning settes nedpå gulvet.
P1030421
Det blir stadig lysere i sør, og nunatakkene Tre Kroner stikker vakkert opp av Kongsbreen.
P1030417
Nøyaktige sammenføyninger i krysset til gangbanen.
P1030399
Gangbanen inn mot VLBI2. Så snart vi har fått montert byggene skal vi fortsette å reise betongfundamentene.

Massivtremontasje

Det har vært mye forarbeid. Helt siden vi startet i oktober har vi jobbet med fundamentet til byggene. Først boret vi ned stålrørspeler, så sveiste vi på gafler i toppen av pelene før vi la ut limtredragere. I forrige uke fikk vi på plass dekkeelementene til gangbanen, og i dag ble de første veggene reist. Det snødde tett med en liten kuling i luften, men nå var vi klar og vi hadde ikke tid til å vente lenger. På slutten av dagen kom de to første veggene opp, og i løpet av noen minutter ble det gjort større synlig fremdrift på anlegget enn de foregående månedene til sammen. Viktig milepæl.

Parallelt med arbeidene i Ny-Ålesund har massivtreelementene levd sitt eget liv. Lenge levde de bare på tegningene til LPO Arkitekter og Woodcon. Tilbudstegningene som Kartverket hadde fått laget ble gjort om til en detaljert 3D-modell som kulminerte i produksjonstegninger hvor hvert eneste massivtreelement var angitt i nøyaktig størrelse med åpninger for vinduer, dører og ventilasjonskanaler. Kantene på elementet var faset av med nøyaktige vinkler for å passe med de skakke hjørnene på byggene. Tre lag krysslagt treverk, 80 mm tykt.

Og jammen passer det ikke sammen når vi nå heiser det på plass. Enn så lenge i alle fall. Det er fremdeles et par hundre elementer som skal skrues sammen, så vi krysser fingrene for at alt er kommet frem riktig til Ny-Ålesund. Hvis alt går som det er tenkt skal vi kose oss med plankekjøring de kommende ukene.

P1020974
Transport av 13,5 meter lange elementer på traktor med runballehenger.
P1020995
Tett skruing av gulvelementene.
P1030027
Grove skruer settes inn i endeveden på elementene, og vi løfter med løfteklokker.
P1030060
Tverrveggene på gangbanen er montert og det er klart til å sette opp ytterveggene.
P1030080
Det første veggelementet er løftet på plass og heftes i toppen.
P1030099
Krysset til gangbanen tar form.
P1030100
Fremdriften på modellbyggingen ligger akkurat litt foran produksjonen ute.
P1030150
Elementmontering opp mot stasjonsbygget.
P1030118
Midlertidig avstiving av veggelementene før takskiven kommer på plass.

 

Julegave i 1:100

Den kjekkeste gaven til jul kom i år fra LPO Arkitekter. Det var en gave av den perfekte typen som traff midt i blinken. Gaven til den som har alt, til den som ikke selv vet hva en ønsker seg. Og i tillegg var gaven hjemmelaget.

Da vi kom tilbake til Ny-Ålesund etter juleferien lå det en liten eske og ventet på oss. Fint innpakket lå en modell av byggene våre skåret ut i bjørkefiner i målestokk 1:100. Alle de 215 elementene var skåret ut etter produksjonstegningene som var blitt brukt for å lage massivtreelementene som ble produsert i Østerrike i november. Et finurlig lite byggesett som skal hjelpe oss til å bedre forstå hvordan vi skal skru sammen byggene og gangbanene våre.

Foreløpig har vi limt sammen SLR-bygget. Det minste og enkleste. Vi har også begynt på gangbanene, og allerede fra den lille modellen ser vi at det skal bli en utfordring å buksere de 13,5 meter lange elementene på plass. Spesielt med tanke på at ingen av veggene står i vater.

Ute i den virkelige verden holder vi på å montere limtredragerne som skal bære gangbanene. Bjelkene smetter heldigvis på plass som planlagt, men det er tungt å skru inn de lange og tykke skruene som binder det sammen og forankrer det til pelene. Ingen av gutta som holder på med denne jobben trenger nyttårsforsetter om å trene mer. Det får de gjort i rikelig monn i arbeidstiden.

Til helgen skal vi starte monteringen av gangbanene. Det blir en viktig milepæl i jobben vår. De første skikkelige bygningsmessige arbeidene. I tiden fremover kommer det forhåpentligvis til å bli raske og store forandringer på anlegget.

SLR-bygget. Ingen vegger i lodd, og bare gulvet i plan 1 i vater.
Limtredragerne monteres.
P1020895
Limtredragere.
Limtrebjelkene som skal bære gangbanene kommer på plass. I sør begynner lyset å komme tilbake.
Utsetting av retningen på dragerne.
P1020803
Fullmåne over Ny-Ålesund. Så lyst som det kan bli i januar.

Storm i advent

I begynnelsen av desember ble vi grundig minnet på hvor i verden vi har vårt virke og at vi er fullstendig prisgitt alle værgudenes krumspring! Vi har forbindelse til Longyearbyen med et Dornier propellfly to ganger i uken, og dersom det ikke går i rute blir det kluss i alt av planer!

På en uke fikk vi: Fredagsavgangen kansellert grunnet dårlig vær – ble utsatt til lørdag. De som hadde skiftbytte og var på veg hjem fikk utsatt sin hjemreise fra fredag til søndag og fikk dermed en ekstra natt i Ny-Ålesund OG en ekstra natt i Longyearbyen. Så hadde vi en som skulle hjem med mandagsflyet samt en (godt det ikke var flere!) på vei inn fra Longyearbyen. Kansellert mandag, kansellert tirsdag, kansellert onsdag og endelig på torsdag gikk det fly. Men da ble fredagsflyet også «forhånds-kansellert» grunnet dårlige værmeldinger, så alle de som skulle ut på fredag ble omdirigert til torsdag ettermiddag! Sånn går no dagan, som vi sier her nord! Vi har nå mistanker om at det er prosjektlederen som har dårligst flykarma, og han kan neppe forvente å bli booket inn til Ny-Ålesund i skiftbytte-uker heretter! Just in case.

Men tross friske vindkast og snøbyger går arbeidet jevn og trutt fremover.

Desemberbåten hadde denne gangen med seg 370 m3 isolasjon, 127 tonn massivtre-elementer til hus og gangbaner som kom kjørende i 6 trailerlass fra Østerrike, limtre, maling, kledning, 33 containere med alt som trengs for å komplettere byggene; dører (ytter- og inner-), vinduer, beslag, kledning, noen hundre tusen skruer, spiker, papp, plast og annet rask. Alt skal bygges her på stedet og det er ikke så rent lite som trengs til det.

I tillegg kom det også noen ting som man kanskje ikke uten videre tar inn på et anlegg på fastlandet, kanskje – bl.a.; 2 snøscootere, rifleskudd og knallpatroner til signalpistolen!

Dette var siste båten på 4 måneder – den neste større forsendelsen får vi inn først i midten av april. Da skal imidlertid alt være tilnærmet ferdig og vi kan begynne arbeidet innendørs i byggene.

12109056
Norbjørn til kai.
12175015
Ruskevær.
12109116
Massivtre losses i Ny-Ålesund.
12109156
Transport med traktor og ekstra lang flakhenger.
12110071
30-tonnsgraveren reiser hjem igjen til Alta.
IMG_1724
Ruskevær.

 

Anleggsarbeid på 79gr N

Veidekke hadde før vi kom til Svalbard en lang tradisjon med bygg og anleggsjobber på Svalbard. Mange av de hus og andre byggverk som vi ser i Longyearbyen og også i Ny-Ålesund er bygget av Veidekke. Litt utpå 2000 tallet ble det slutt, og all virksomhet på Svalbard ble avviklet.

Da vi i 2010 ble invitert av Store Norske til å gi pris på bygging av infrastruktur for etablering av ny kullgruve langt inne på fjellet nord for Svea var det en ny gjeng fra Veidekke som så sitt snitt til nye spennende oppgaver. I 2011 ble Lunckefjell jobben vår. En unik jobb som vi sammen med Hæhre løste på en god måte. En jobb som ikke kommer igjen, for hvem vil igjen finne på å etablere en kullgruve langt til fjells på Svalbard. Det kan vi ikke regne med skjer igjen, så vår erfaring fra bygging av veg på isbre, og driving av gruvestoller i permafrost blir mest å ta vare på som et minne.

Likevel gjorde dette noe med noen av oss. Vi hadde lært litt om logistikk utfordringene, om klima og ikke minst hadde naturen gjort inntrykk. Da Statens Kartverk dukket opp med planer for nytt stasjonsområde for sine meget avanserte målinger i Ny-Ålesund var det noen av oss som så en ny mulighet. Dette var en jobb helt forskjellig fra Lunckefjell jobben, men likevel hadde mange av de samme utfordringene. Også dette en totalentreprise ut fra en meget detaljert beskrivelse fra Kartverket. Ved tilbudsåpning i mai 2014 var vi ikke billigst, men vår løsning på oppgaven ble verdsatt mer enn noen millioner kroner.

Kartverket hadde vært gjennom en lang prosess med å få tillatelse bygging fra Sysselmannen og et restriktivt miljøvernregime. Blant vilkårene var at byggingen måtte skje gjennom vinteren for på den måten å være mest mulig skånsom for dyrelivet.

Tok vi virkelig hensyn til det da vi i vår regnet oss gjennom hva dette ville koste. Vi har lurt litt på det i ettertid. Ble vi litt lurt av Kartverket som bare helt lettvindt hadde gitt byggetiden med et par datoer. Riktignok skal vi få holde på med stille og innvendige arbeider utover sommeren, men det tunge utarbeidet må være ferdig før første trekkfugl kommer tilbake fra en plass langt der sør.

Å jobbe der ute gjennom hele vinteren? Det kan dere bare glemme, sier de som mener å ha greie på dette her oppe på Svalbard. Vel vel tenkte vi, vi hadde da klart oss uten en eneste stoppdag på Lunckefjell i nesten 700 meters høyde. Riktignok både kaldt og litt mye vind til tider, men det burde vel gå her også da. Og vi hadde hørt det samme før, en konkurrent som ikke nådde opp i Lunckefjell jobben fortalte oss at det ikke ville gå og jobbe inne på fjellet gjennom vinteren, vi ville ikke engang komme oss inn. Det gjorde noe med oss som resulterte i at vi både kom oss inn med folk og utstyr og jobbet gjennom alle vinterdagene.

Nå er vi godt i gang ute på Brandalspynten som er plassen Kartverket har valg for sine antenner og stasjon. Anleggsplassen ligger 3 km fra verdens nordligste faste bosetning, Ny-Ålesund med sine ca 35 fastboende. Vinteren kom da vi startet, som var Kartverkets eller var det sysselmannens plan. Mannskapet, de fleste som også var med på Lunckefjell har ikke fått føle riktig Svalbard vintervær ennå, tvert imot har det vært perioder med mildvær og regn. Riktig sølete faktisk, men mørkt er det. Helt mørkt hele tiden.

For å kunne jobbe trygges mulig i forhold til isbjørnfaren, har vi satt opp et to meter høyt byggegjerde rundt hele byggeplassen. Isbjørnfaren er reell, og mauseren står lett tilgjengelig innenfor døra på riggen.

Anlegget er i stor grad også en byggjobb. Vi skal i tillegg til antennefundamentene føre opp tre bygg i massivtre og passivhus standard. Dette er noe ingen av oss har vært borti tidligere, så når dette arbeidet starter i begynnelsen av januar blir det en bratt læringskurve. Litt forberedt er vi likevel, og for å være klar til å gjøre de riktige tingene har vi for sikkerhetsskyld både snakket med folk som har gjort dette før, et par av oss har vært og sett på liknede bygg, og så tar vi med oss en ekspert på dette som blir sammen med oss den første tiden.

Reise til Ny-Ålesund er en liten utfordring. Bare for et besøk til anlegget går det minst 5 dager, om alt går greit. Det har det ikke gjort alle gangene til nå. Fly fra fastlandet har blitt forsinket, noe som har medført ufrivillig stopp og overnatting i Tromsø, – så samme problem fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Ruta Longyearbyen-Ny-Ålesund flys to ganger i uka, mandag og fredag, hvis været er ok. Det er det ikke alltid, derfor nye ventedager i Longyearbyen. Vi var litt forbredt på dette, og har derfor leid oss leilighet i Longyearbyen med plass til 3-4 stykker for slike ventedager. I en travel hverdag som de fleste av oss er en del av, blir det mye tid på reise. Var derfor et klokt valg av de av anleggsteamet som valgte å bli semibofaste i Ny-Ålesund. Prosjekteringslederen, etter hvert også anleggslederen, Logistikk og HMS leder, samt stikning, KS og geolog har tatt dette valget, og har derfor fått mye “ekstra” tid til rådighet. Tid som nyttes til fritidsbeskjeftigelser eller mer arbeide, alt etter som den enkelte føler passer best.

DSCN1367
Kontorriggen
P1010628
Lagertelt under montering

DSCN1368BP1010659

Blålys

Det er stummende mørkt. Solen er reist til syden og vi sitter igjen med svarteper. Ikke spor av forskjell mellom dag og natt. Hvis man ser etter er det likevel et vakkert lys. Spør en svalbardianer hva han liker best med øyen, og i ni av ti tilfeller vil han svare “lyset”. Hver tiende svalbardianer vil gjerne nevne skattenivået eller snøskuterkjøring, men de fleste snakker om lyset. Og det til tross for at mørketiden varer fra 24. oktober til 18. februar.

For det er nettopp lyset i mørketiden som er så spesielt. Det blå tussmørket som lyser opp timene før og etter lunch. Måneskinnet som reflekteres i snøen og lyser med sine fattige lux mens nordlyset flakker over himmelen. På de overskyede dagene er det mørkt og trist, men når været glimter til er det magisk.

Det er nå blitt seint i november. Blåtimen er forbi, og polarnatten har senket seg. På anlegget jobber vi under lysmastene i kjeglen fra hodelykten. Vi er blitt fortrolig med jobben og hva som skal gjøres. Har fått troen på at det skal gå fint. Spenningen vi følte i starten er avløst av kalde fingre og tær, og glede over at oppgaven går lettere hver gang vi gjentar en arbeidsoperasjon.

Sålen til alle betongfundamentene vi skal bygge er nå støpt. Vi er kommet godt i gang med stabling av betongelementer, og vi er kommet langt på å tilpasse peletoppene til å bli opplegg for limtredragerne som skal bære byggene våre.

Neste uke kommer den siste båten før vinteren nordover. Etter den får vi ikke mer materialer før i slutten av april neste år. Men vi skulle ha nok å ta oss til. På båten kommer 130 tonn med massivtre som er skåret ut til oss i Østerrike.  Vi får 350 kubikk med isolasjon. 25.650 løpemeter med kledning. Pluss mye andre greier. Det skulle være nok til å holde seg sysselsatt gjennom vinteren.

P1020017
Utsetting av peletopper for gangbanen.
P1020035
Blanding av betong for støp av bankett under VLBI 1.
P1010926
Ripping ned i permafrost for å finne godt fjell å fundamentere gravimeterfundamenter på.
P1010809
Verdens nordligste postkontor.
P1020034
30-tonner med pigghammer på høylys dag.
121202 - nordlys i adventdalen
Drømmen om Svalbard.

Fugestøp

Den opprinnelige planen var nesten så dårlig at det er flaut å fortelle. Vi hadde tenkt å bruke Leca-metoden, – sette elementene ned i våt mørtel. Det ville kreve at vi var lynraske til å heise elementene på plass, at vi hadde en mørtel som ikke frøs når den lå fersk i kulden, og at vi traff med elementene i første forsøk. Mye risiko og litt vel hastig for håndtering av ti tonns elementer.

Men etter å ha tenkt oss om noen ganger og fått råd fra halve bransjen, kom vi på bedre tanker. Mørtelen måtte injiseres mellom elementene. På den måten kunne vi i fred og ro stable opp elementene, forskale fugene, dekke til og varme opp, for så å støpe mellom elementene. Tryggere, mindre stress, bedre kontroll på utførelsen.

I forrige uke støpte vi ut de første fugene. Været var bitende kaldt, femten minus og frisk vind. Inni det provisoriske teltet over fundamentet gikk kokoverket på full guffe og skapte et klamt inneklima. Det var så varmt at man måtte ta av jakken for å kunne jobbe. Betongoverflatene som skulle understøpes holdt tyve grader. Gode herdeforhold.

Men ute var det kaldt, og så snart vi kjørte vann gjennom gysepumpen frøs det. Nybegynnertabbe. Armer og bein og bannskap. Etter omfattende oppvarming, kjærlighet og omsorg løsnet proppen og snart var vi i gang. Vi hadde jevnlige hull med kort avstand for å føre inn masse i forskalingen, og det ble pumpet inn i full fart. Full fart så ikke mørtelen skulle stivne i slangen.

I planleggingsfasen vurderte vi flere mørteltyper til understøping. I frykt for at vi ikke skulle få skikkelig herdeutvikling endte valget på en frostfri type. Da vi diskuterte brukstid og støpeegenskaper med Hey’di sa selgeren bråkjekt at så lenge vannet var flytene så kunne det brukes. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Forsking på anlegget viste at mørtelen var mest medgjørlig rundt 15 grader. Ble det kaldere størknet den, ble det varmere kom den. Sensitiv kvinne denne Hey’di.

Det hadde tatt dager å rigge til, forberede og varme opp, og plutselig i løpet av noen formiddagstimer var gysemassen kommet på plass. Nå gjenstod bare jobben med å holde fugene varme lenge nok til å utvikle 40MPa styrke.

P1010888
Tildekket, oppvarmet, klart for fugestøping.
P1010925
Full fyring på kokoverket.
P1010943
Gysepumpen står klar i det lille spikerteltet. Dessverre var ikke spikerteltet isolert nok til at vi hadde plussgrader på pumpen.
P1010946
Mørtel pumpes inn i fugen helt til det tyter ut av neste påføringshull. Da plugges det forrige og pumpingen flyttes.
P1010954
Grisearbeid med blautaskit til anklene.
P1010959
Grisearbeid II.
P1010962
Rykende fersk fuge. Varm og god til tross for bitter frost utendørs.

Elementmontasje

Anleggslederen og prosjekteringslederen krangler. Godlynt krangling, men likevel. “Dere har prosjektert altfor tunge elementer, det går ikke å løfte dem.” Monteringen skal starte, men 30-tonns graveren er for svak for de nederste to elementene. Graveren greier akkurat å løfte elementene hvis hjullasteren legger gaflene under og hjelper til, men alene er den for lett i baken. Planen var å bruke graveren til å montere alle elementene som skal stå under ferdig terreng, og først ta opp en større mobilkran neste vår for å heise på plass resten av tårnet.

P1010638
Det første elementet er kommet på plass.

Prosjekteringslederen parrerer; “men du sa du greide å løfte 12 tonn da jeg spurte i sommer!” Likevel er utfordringen et faktum. Maskinen er for svak og elementene er for tunge. Gode råd er dyre. Heldigvis kommer Kings Bay oss til unnsetning. Nok en gang. De låner villig vekk mobilkranen sin, og vi får akkurat nok løftekapasitet til å montere elementene. Riktignok må det samløftes med graveren for å finjustere elementet på plass, men det går.

P1010646
45 mm shims er lagt ut som opplegg for elementet.

Plastshims er lagt ut for å justere nivået på elementet, og to-tom-fire er spikret nedpå banketten som et anlegg for å styre elementet til riktig plassering. Etter mye justering med spett og håndmakt står to elementer balanserende oppå seks stabler med plastshims. Vemodig vakkert. Alt er lettere herfra.

P1010733
Håndmakt må til for å treffe endelig plassering.

Den lille graveren kobler på boraggregatet og stiller seg opp for å bore fjellbolter. Vi tok ikke sjansen på at vi skulle treffe hvis vi monterte fjellboltene før elementet kom nedpå, så vi borer gjennom elementet og ned i fjellet. Tryggere metode, og boltene kan gyses fortløpende mens hullet fremdeles er varmt etter boringen.

P1010692

Så snart fjellboltene er gyst løfter vi på plass neste elementhøyde. Det går lettere nå. Disse elementene veier bare 10 tonn, og er greiere å håndtere. Vi må få opp to høyder før vi pakker dem inn og starter understøpingen. Det er så mye arbeid med rengjøring av gyseutstyret at vi må få med oss mest mulig når vi først skitner det til. I tillegg må alt pakkes godt inn og varmes opp for å gi gode herdeforhold for den sårbare understøpsmørtelen.

P1010748
De to første elementene står på banketten klar for boring og gysing av fjellbolter.
Isoportetting rundt boltene for å ha kontroll på massen ved gysing.
Isoportetting rundt boltene for å ha kontroll på massen ved gysing.
P1010844
Neste element er på vei ned med kranen.
P1010853
Forsiktig blir elementet lirket på plass.
P1010871
To høyder på plass. Bare ni igjen for denne VLBIen.

Logistikk

I 1926 kom Roald Amundsen til Ny-Ålesund. Han slo seg på brystet, og bygget en luftskiphangar. Han skulle på zeppelinertur over Nordpolen, og sa bråkjekt at “eventyr er bare dårlig planlegging”. Videre sa han at seier venter den som på forhånd har alle sakene i orden, mens nederlag er sikret den som ikke i tide har truffet de rette forholdsregler. Han var visst en skikkelig ordensmann.

P1010589
Norbjørn til kai.

Vi har gjennom sommeren jobbet iherdig for å gjøre de riktige forberedelsene i rett tid til å få sakene med på de tre båtene som kommer til Ny-Ålesund i høst. Maskiner er leid, containere er pakket, betongelementer støpt, materialer handlet, og utstyr er kjøpt, leid eller laget. Alt må på plass i god tid før jobben skal gjøres.

P1010587
600 tonn med prefab.

Roald Amundsen fikk en fin tur til Nordpolen. Han hadde nok stort sett husket de viktigste tingene, men han måtte sikkert også improvisere litt underveis for å komme i mål. Vi hadde med oss mye rart på den første båten, men betongutstyr hadde vi glemt. Underveis i planleggingen hadde det falt mellom to stoler, og ingen hadde husket å pakke ned armeringsstoler, vibrator, tobb, pussebrett, stag og hylser. Heldigvis hadde Kings Bay utstyr vi kunne låne frem til vi fikk opp eget på neste båt.

P1010577
Mitt skip er lastet med betongelementer.

Denne uken kom båten med betongutstyret og betongelementene. Det hadde vært rolig over nordishavet og ingen ting var blitt skadet i transporten. Gjennom to lange dager ble båten losset. Alt ble heist i land, kjørt på lastebil opp i byen, stablet på fotballbanen. Det ble helt fullt, ikke plass til hjemmekamp på Ny-Ålesund Stadion.

P1010594
Mellomlager på fotballbanen av betongelementer og annet rask.

Neste uke starter produksjonen av massivtreelementene i Østerrike.  Disse blir reisverket i byggene. I løpet av de kommende ukene skal elementene skjæres ut, pakkes i plast, sendes på trailer gjennom Europa, før det lastes over på båt i Tromsø og skipes opp til Ny-Ålesund. I dag ble tegningene endelig godkjent og produksjonen kan starte akkurat tidsnok til at treverket kommer frem til kaien i tide til den tredje og siste båten nordover i år.

De viktigste forberedelsene begynner å falle på plass, nå gjelder det bare å få med alle detaljene før båten går.  Neste sjanse blir først i slutten av april.

Roald Amundsen styrtet i havet mellom Tromsø og Svalbard. Nå er det bare en byste igjen etter han i Ny-Ålesund.
Roald Amundsen styrtet i havet mellom Tromsø og Svalbard. Nå er det bare en byste igjen etter han i Ny-Ålesund.
Fortøyningsmasten til luftskipet Norge. 14 tonn stål, 35 meter høy.
Fortøyningsmasten til luftskipet Norge. 14 tonn stål, 35 meter høy.
Amundsenvillaen. Her bodde Roald når han var i Ny-Ålesund.
Amundsenvillaen. Her bodde Roald når han var i Ny-Ålesund.

Pel, pæl eller påle – kjært barn mange navn

Det er en kjensgjerning at bygg på Svalbard enten må stå på peler eller klosser, alternativt må grunnen under bygget aktivt holdes nedkjølt for å holde på permafrosten. Tiner grunnen vil bygningene sige og bli skakke og skjeve. Skjevnheten er allerede ivaretatt i den moderne arkitekturen, – så peler må til!

P1010487
Kjell Rask og riggen borer peler til gravimeterbygg. Et kontrollpunktsfundament i forgrunnen.

Der resten av Svalbard har brukt trepeler og H-bjelker har vi slått oss på stålrørspeler. Eksklusiv importpel fra Finland, spesialbestilt for å bære byggene og gangbanene til det som skal bli verdens nordligste jordobservatorium. Plasseringen av pelene er møysommelig stukket ut og deretter boret ned av Nordnorsk Brønnboring som har stilt med rigg, mannskap og godt humør.

P1010472
Skråpeler, 11,3 grader.

Det er boret 125 peler på den lille tomten vår. De skal ha rett ansett på tundraen, i riktig vinkel; 0 eller 11.3 grader. I tillegg skal pelene avsluttes i rett høyde: 8.940 – 8.910 – 8.885 – 8.845 – 8.815 – 8.812 – 8.655 – 8.625 – 8.577 – 8.420 – 8.350 -8.024 – 7.420 – 7.390 – 7.460 – 6.600 – 5.800 – 5.300 eller 4.250 meter over havet. Nøyaktig! Høyden er den matematisk definerte elipsoidehøyden minus en høydekorreksjon til geoiden. Geoiden, som er en potensialflate i jordens tyngdefelt, varierer verden over og her er den målt til 34.96 m. Høyde over havet er egentlig ikke så vanskelig, helt til man begynner å tenke på det.. Og da er det ikke til å stikke under en stol at det er utfordrende med en byggeleder med doktorgrad og 30 års fartstid i Kartverket. Den mannen vet hva han snakker om.

P1010376
To kontrollører fra byggherren passer på mens pelene til et kontrollpunkt settes.

Når alle detaljene er på plass gnager ringkronen seg gjennom strandsedimenter, marin leire og morenemateriale før pelen når fast fjell, – Svalbards ”White cliffs of Dover”. Kalkstein altså. Tomten vår er på bare 100×200 meter, men avstanden ned til fjell varierer fra 3 til 12 meter, stor sett omvendt av hva grunnboringene har vist.

P1010448
Sveisen på borkronen forsterkes, så den ikke skal slite seg når leiren klabber seg fast.

Og det har vært travelt. Rask og riggen måtte gjøre seg ferdig med alle de 125 pelene på en liten måned så utstyret kunne bli med oktoberbåten ned igjen til fastlandet.

Kjell (Rask), Stefan og Audhild har revet seg i håret over forskjellige høyder, vinkler og plasseringer, men det ble bra til slutt. På millimeteren dødsbra. 1260 meter rørpel er nå forankret i Svalbards bergmasse og er kommet for å bli.

Evig og tro, -til Zeppelin faller.

www.nnbb.no

P1010370
Rigg i soloppgang.
P1010559
Sånn går nu dagan.

Støpefeber

Det var spenning i luften på brakkeriggen. Armeringen var lagt, forskalingen var klar, og kokkoverket blåste varm luft inn i formen. Vi kunne ikke gjøre annet enn å støpe. Selv om vi hadde feber. Støpefeber. Det var tid for den første støpen på anlegget og Kartverket rustet opp med eksperthjelp for å kontrollere oss. Vi svarte med å hente opp ekspertise fra hovedkontoret på Skøyen. Til tross for all kunnskapen som var samlet på riggen så var vi spent. Ville blandingen få god støpbarhet, ville vi få riktig luftinnhold i betongen, ville det antikke betongutstyret vi hadde lånt av Kings Bay virke?

Men så snart vi kom i gang lettet stemningen. Riktignok ble det først bare suppe, før det bare ble stein, men til sist fikk vi grei konsistens på betongen. Og etterhvert som vi fant teknikken gikk det unna. Fylle vann og luftstoff på trommelen. Løfte bigbagsene opp med graver, tre dem nedpå spydet på trommelbilen, slippe mørtelen inn i bilen. Blande godt i to minutter. Tippe betongen nedi tobben. Heise ned i formen. Støpe. Vibrere. Gjenta. Gjenta. Gjenta. Stryke av.

Det gikk noen timer, og klokken ble godt over middag før vi hadde fått dekket til forskalingen og rengjort utstyret. Men det er godt med alt som er støpt, og nå vet vi utmerket hvordan vi skal gjøre det neste gang for å få det enda enklere til.

Forskaling i vintervær og lav sol.
Forskaling i vintervær og lav sol.
P1010382
Bigbags med B35 MF45 mørtel blandes direkte på tre kubikks trommelbil.
P1010393
30-tonns graver med kubikkstobb.
P1010396
Betongteknologen følger med på den første satsen som kommer ut. Tørr og stiv i starten, bedre betong lengre bak i lasset.
P1010399
Betong rett i formen. Kokkoverket ligger klart for å varme opp så snart toppen begynner å binde av.
P1010420
Meisling i trommelen dagen derpå.

Avslutning prefab

Det var et rotterace fra starten av. Når det skulle produseres 66 betongelementer i løpet av 44 arbeidsdager var det lett å hele tiden regne seg frem til hvor godt eller dårlig fremdriften lå an. Hvis det kom en feil i armeringsleveransen eller hvis en av gutta ble syk en dag havnet vi umiddelbart bak planen.  Og planen var stram nok i utgangspunktet.

P1010197
Lukkeforskalingen til den øverste ringen løftes opp på stillasen.

Siden fjerde august har guttene jobbet som galeislaver. Lange dager med repeterende arbeid. Men den gjentakende effekten har vært nøkkelen til suksess. Den første uken vi støpte greide vi to elementer, den andre greide vi tre, og de påfølgende ukene var teknikken innarbeidet og vi greide fire. Støp hver dag. Betongen fikk bare herde i 48 timer før elementet ble løftet bort. Produksjon på løpene bånd.

P1010192
Tilkomst inn i betonglavvuen.

Men da vi skulle bygge de skrå betongelementene som blir toppen av fundamentene støtte vi på utfordringer. Alt skrådde innover, med vinkler i alle retninger. Den eldste senioren måtte grave frem høvelen fra nederst i verktøyskassen for å få forskalingsflakene til å passe sammen. Og det tok tid.

P1010181
Tett armerte elementer.

Avgangsdatoen til båten pustet oss i nakken, formannen fikk tiltagende panikk. Arbeidsukene ble utvidet, vi fikk låne noen ekstra mann fra Veidekke-anlegget i Lofoten, og plutselig gikk kabalen opp. Seksogseksti flotte betongelementer, over fem hundre tonn med betong, alt klart til å stables i bunnen av Norbjørn og sendes 10 breddegrader nordover.

I neste uke støper vi i Ny-Ålesund.  Banketten til den første VLBI-antennen støpes først, og forhåpentligvis er vi i gang med å stable elementer i løpet av noen få uker.

P1010184
Andre etasje inni betonglavvoen.
P1010187
Første etasje inni betonglavvoen. Tett i avstiving.
P1010273
Alle elementene er støpt over hverandre slik at ujevnheter ikke skal føre til problemer i monteringen.
P1010278
Det spesialbygde løfteåket kommer til sin rett under håndteringen av de små skråelementene.

 

P1010213
Armering av dekkeelementer. Når vi støper de nederste 60 mm av dekket i Harstad slipper vi å dra med oss dekkereis til Ny-Ålesund, og kan nøye oss med noen få støtter å sette under før vi støper etasjeskillerne ferdig på plassen.
P1010209
Trekantlekter markerer hvor det kommer utsparringer i dekket.
P1010216
Elementer klar til skiping.

Grunnpelnedsetting

Med ett var vi i gang. Norbjørn klappet til kai tirsdag morgen, og plutselig var fotballbanen i Ny-Ålesund full av containere og maskiner med Veidekke-logo. To av gutta hadde haiket med båten rundt Forlandet fra Longyearbyen, og var raskt i gang med tilrigging. Utstyret ble kjørt ut på anlegget, kontorriggen ble stablet opp, og når vi også fikk på plass adventstjernen i vinduet ble det brått hjemmekoselig på den forblåste Brandalspynten. Norges koseligste anlegg.

P1010071 P1010133

På torsdagen kom resten av skiftet og vi startet umiddelbart å grave. Først noen lass med snø før vi måtte rippe oss videre ned i permafrosten. Frossen leire. Dessverre var været slått om til mildt, og det fylte seg fort opp med vann i den lille byggegropen.

P1010138

Underentreprenøren vår på peling, Nordnorsk Brønnboring, sveivet i gang boreriggen, og fikk raskt satt ned de første pelene. De hadde det travelt med å komme i gang, siden alt måtte være klart til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skulle bore ned grunnpelen på lørdag. På Svalbard er det ikke så aktuelt å legge ned grunnstein siden alle bygg fundamenteres på stylter over permafrosten. Da er det bedre med grunnpel.

sanner-ny-ålesund-05
Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Og jammen syntes ikke ministeren det var gøy å styre riggen når han fikk boret ned den siste halvmeteren av den ene hjørnepelen på bygget. De oppmøtte pressefolkene fra Teknisk Ukeblad og Svalbardposten storkoste seg når de fikk actionbilder, og stilte seg midt under spruten av borkaks for å få de beste bildene. Alle smilte, og alle var fornøyd med at anlegget kunne erklæres for åpnet. 

sanner-ny-ålesund-06
Foto: Bjørn-Owe Holmberg
ny-ålesund-89
Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Etter en liten times markering på anlegget gikk fintfolket tilbake til byen og vi fikk atter arbeidsro på anlegget. Nå venter vi i spenning på hvordan fjellet ser ut når vi bare får lastet bort nok masser i løpet av de kommende dagene.

ny-ålesund-92
Foto: Bjørn-Owe Holmberg

http://www.tu.no/bygg/2014/10/04/-dette-er-langt-viktigere-enn-de-fleste-av-oss-egentlig-forstar

http://www.nrk.no/nordnytt/nytt-jordobservatorium-1.11966272

http://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5093

Utstikking

Det er stille på Brandalspynten. Det knaker så vidt fra et isfjell som stanger i fjæren. Det hvisker forsiktig i vinden som leker over tundraen. Ellers er det stille. Stille før stormen. Til uken kommer storinnrykket. Gravemaskiner, hjullastere, traktorer. Lagertelt og anleggskontor skal rigges, snart blir det fullt liv på tomten. Enn så lenge er det bare to stikkere som surrer rundt og merker ut hvor det skal bygges.

P1000915 P1000920

Det var litt rart når det lille pendlerflyet satte kursen ut fra Longyearbyen over Isfjorden i stedet for å følge den kjente ruten sørover til Svea. Dessverre var det tett skydekke og dårlig sikt ned på landskapet vi seilte over, men plutselig dukket flyet gjennom skyene og Ny-Ålesund kom frem på venstre side. Flyet gjorde en elegant sving over Brandalspynten før det deiset ned på grusbanen.

Som nykommere i bygden var første post på programmet det obligatoriske sikkerhetskurset. Isbjørnpropaganda med påfølgende skyteøvelse. Og først når vi hadde fått diplom for bestått fikk vi ferdes på egenhånd. Ut på viddene hvor vi skal bygge og bo det kommende året.

P1000976

På onsdag kommer båten med første lass av utstyret vårt. Når peleriggen belter i land går den rett i boring av peler, og montasjegjengen går rett på oppsetting av telt og kontorrigg. Da må det være merket ut. Oransje pinner i jorden, sånn at alt havner på riktig plass.

P1010025 P1010033