Alle innlegg av Martin Nerhus Øen

Fugestøp

Den opprinnelige planen var nesten så dårlig at det er flaut å fortelle. Vi hadde tenkt å bruke Leca-metoden, – sette elementene ned i våt mørtel. Det ville kreve at vi var lynraske til å heise elementene på plass, at vi hadde en mørtel som ikke frøs når den lå fersk i kulden, og at vi traff med elementene i første forsøk. Mye risiko og litt vel hastig for håndtering av ti tonns elementer.

Men etter å ha tenkt oss om noen ganger og fått råd fra halve bransjen, kom vi på bedre tanker. Mørtelen måtte injiseres mellom elementene. På den måten kunne vi i fred og ro stable opp elementene, forskale fugene, dekke til og varme opp, for så å støpe mellom elementene. Tryggere, mindre stress, bedre kontroll på utførelsen.

I forrige uke støpte vi ut de første fugene. Været var bitende kaldt, femten minus og frisk vind. Inni det provisoriske teltet over fundamentet gikk kokoverket på full guffe og skapte et klamt inneklima. Det var så varmt at man måtte ta av jakken for å kunne jobbe. Betongoverflatene som skulle understøpes holdt tyve grader. Gode herdeforhold.

Men ute var det kaldt, og så snart vi kjørte vann gjennom gysepumpen frøs det. Nybegynnertabbe. Armer og bein og bannskap. Etter omfattende oppvarming, kjærlighet og omsorg løsnet proppen og snart var vi i gang. Vi hadde jevnlige hull med kort avstand for å føre inn masse i forskalingen, og det ble pumpet inn i full fart. Full fart så ikke mørtelen skulle stivne i slangen.

I planleggingsfasen vurderte vi flere mørteltyper til understøping. I frykt for at vi ikke skulle få skikkelig herdeutvikling endte valget på en frostfri type. Da vi diskuterte brukstid og støpeegenskaper med Hey’di sa selgeren bråkjekt at så lenge vannet var flytene så kunne det brukes. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Forsking på anlegget viste at mørtelen var mest medgjørlig rundt 15 grader. Ble det kaldere størknet den, ble det varmere kom den. Sensitiv kvinne denne Hey’di.

Det hadde tatt dager å rigge til, forberede og varme opp, og plutselig i løpet av noen formiddagstimer var gysemassen kommet på plass. Nå gjenstod bare jobben med å holde fugene varme lenge nok til å utvikle 40MPa styrke.

P1010888
Tildekket, oppvarmet, klart for fugestøping.
P1010925
Full fyring på kokoverket.
P1010943
Gysepumpen står klar i det lille spikerteltet. Dessverre var ikke spikerteltet isolert nok til at vi hadde plussgrader på pumpen.
P1010946
Mørtel pumpes inn i fugen helt til det tyter ut av neste påføringshull. Da plugges det forrige og pumpingen flyttes.
P1010954
Grisearbeid med blautaskit til anklene.
P1010959
Grisearbeid II.
P1010962
Rykende fersk fuge. Varm og god til tross for bitter frost utendørs.

Elementmontasje

Anleggslederen og prosjekteringslederen krangler. Godlynt krangling, men likevel. “Dere har prosjektert altfor tunge elementer, det går ikke å løfte dem.” Monteringen skal starte, men 30-tonns graveren er for svak for de nederste to elementene. Graveren greier akkurat å løfte elementene hvis hjullasteren legger gaflene under og hjelper til, men alene er den for lett i baken. Planen var å bruke graveren til å montere alle elementene som skal stå under ferdig terreng, og først ta opp en større mobilkran neste vår for å heise på plass resten av tårnet.

P1010638
Det første elementet er kommet på plass.

Prosjekteringslederen parrerer; “men du sa du greide å løfte 12 tonn da jeg spurte i sommer!” Likevel er utfordringen et faktum. Maskinen er for svak og elementene er for tunge. Gode råd er dyre. Heldigvis kommer Kings Bay oss til unnsetning. Nok en gang. De låner villig vekk mobilkranen sin, og vi får akkurat nok løftekapasitet til å montere elementene. Riktignok må det samløftes med graveren for å finjustere elementet på plass, men det går.

P1010646
45 mm shims er lagt ut som opplegg for elementet.

Plastshims er lagt ut for å justere nivået på elementet, og to-tom-fire er spikret nedpå banketten som et anlegg for å styre elementet til riktig plassering. Etter mye justering med spett og håndmakt står to elementer balanserende oppå seks stabler med plastshims. Vemodig vakkert. Alt er lettere herfra.

P1010733
Håndmakt må til for å treffe endelig plassering.

Den lille graveren kobler på boraggregatet og stiller seg opp for å bore fjellbolter. Vi tok ikke sjansen på at vi skulle treffe hvis vi monterte fjellboltene før elementet kom nedpå, så vi borer gjennom elementet og ned i fjellet. Tryggere metode, og boltene kan gyses fortløpende mens hullet fremdeles er varmt etter boringen.

P1010692

Så snart fjellboltene er gyst løfter vi på plass neste elementhøyde. Det går lettere nå. Disse elementene veier bare 10 tonn, og er greiere å håndtere. Vi må få opp to høyder før vi pakker dem inn og starter understøpingen. Det er så mye arbeid med rengjøring av gyseutstyret at vi må få med oss mest mulig når vi først skitner det til. I tillegg må alt pakkes godt inn og varmes opp for å gi gode herdeforhold for den sårbare understøpsmørtelen.

P1010748
De to første elementene står på banketten klar for boring og gysing av fjellbolter.
Isoportetting rundt boltene for å ha kontroll på massen ved gysing.
Isoportetting rundt boltene for å ha kontroll på massen ved gysing.
P1010844
Neste element er på vei ned med kranen.
P1010853
Forsiktig blir elementet lirket på plass.
P1010871
To høyder på plass. Bare ni igjen for denne VLBIen.

Logistikk

I 1926 kom Roald Amundsen til Ny-Ålesund. Han slo seg på brystet, og bygget en luftskiphangar. Han skulle på zeppelinertur over Nordpolen, og sa bråkjekt at “eventyr er bare dårlig planlegging”. Videre sa han at seier venter den som på forhånd har alle sakene i orden, mens nederlag er sikret den som ikke i tide har truffet de rette forholdsregler. Han var visst en skikkelig ordensmann.

P1010589
Norbjørn til kai.

Vi har gjennom sommeren jobbet iherdig for å gjøre de riktige forberedelsene i rett tid til å få sakene med på de tre båtene som kommer til Ny-Ålesund i høst. Maskiner er leid, containere er pakket, betongelementer støpt, materialer handlet, og utstyr er kjøpt, leid eller laget. Alt må på plass i god tid før jobben skal gjøres.

P1010587
600 tonn med prefab.

Roald Amundsen fikk en fin tur til Nordpolen. Han hadde nok stort sett husket de viktigste tingene, men han måtte sikkert også improvisere litt underveis for å komme i mål. Vi hadde med oss mye rart på den første båten, men betongutstyr hadde vi glemt. Underveis i planleggingen hadde det falt mellom to stoler, og ingen hadde husket å pakke ned armeringsstoler, vibrator, tobb, pussebrett, stag og hylser. Heldigvis hadde Kings Bay utstyr vi kunne låne frem til vi fikk opp eget på neste båt.

P1010577
Mitt skip er lastet med betongelementer.

Denne uken kom båten med betongutstyret og betongelementene. Det hadde vært rolig over nordishavet og ingen ting var blitt skadet i transporten. Gjennom to lange dager ble båten losset. Alt ble heist i land, kjørt på lastebil opp i byen, stablet på fotballbanen. Det ble helt fullt, ikke plass til hjemmekamp på Ny-Ålesund Stadion.

P1010594
Mellomlager på fotballbanen av betongelementer og annet rask.

Neste uke starter produksjonen av massivtreelementene i Østerrike.  Disse blir reisverket i byggene. I løpet av de kommende ukene skal elementene skjæres ut, pakkes i plast, sendes på trailer gjennom Europa, før det lastes over på båt i Tromsø og skipes opp til Ny-Ålesund. I dag ble tegningene endelig godkjent og produksjonen kan starte akkurat tidsnok til at treverket kommer frem til kaien i tide til den tredje og siste båten nordover i år.

De viktigste forberedelsene begynner å falle på plass, nå gjelder det bare å få med alle detaljene før båten går.  Neste sjanse blir først i slutten av april.

Roald Amundsen styrtet i havet mellom Tromsø og Svalbard. Nå er det bare en byste igjen etter han i Ny-Ålesund.
Roald Amundsen styrtet i havet mellom Tromsø og Svalbard. Nå er det bare en byste igjen etter han i Ny-Ålesund.
Fortøyningsmasten til luftskipet Norge. 14 tonn stål, 35 meter høy.
Fortøyningsmasten til luftskipet Norge. 14 tonn stål, 35 meter høy.
Amundsenvillaen. Her bodde Roald når han var i Ny-Ålesund.
Amundsenvillaen. Her bodde Roald når han var i Ny-Ålesund.

Støpefeber

Det var spenning i luften på brakkeriggen. Armeringen var lagt, forskalingen var klar, og kokkoverket blåste varm luft inn i formen. Vi kunne ikke gjøre annet enn å støpe. Selv om vi hadde feber. Støpefeber. Det var tid for den første støpen på anlegget og Kartverket rustet opp med eksperthjelp for å kontrollere oss. Vi svarte med å hente opp ekspertise fra hovedkontoret på Skøyen. Til tross for all kunnskapen som var samlet på riggen så var vi spent. Ville blandingen få god støpbarhet, ville vi få riktig luftinnhold i betongen, ville det antikke betongutstyret vi hadde lånt av Kings Bay virke?

Men så snart vi kom i gang lettet stemningen. Riktignok ble det først bare suppe, før det bare ble stein, men til sist fikk vi grei konsistens på betongen. Og etterhvert som vi fant teknikken gikk det unna. Fylle vann og luftstoff på trommelen. Løfte bigbagsene opp med graver, tre dem nedpå spydet på trommelbilen, slippe mørtelen inn i bilen. Blande godt i to minutter. Tippe betongen nedi tobben. Heise ned i formen. Støpe. Vibrere. Gjenta. Gjenta. Gjenta. Stryke av.

Det gikk noen timer, og klokken ble godt over middag før vi hadde fått dekket til forskalingen og rengjort utstyret. Men det er godt med alt som er støpt, og nå vet vi utmerket hvordan vi skal gjøre det neste gang for å få det enda enklere til.

Forskaling i vintervær og lav sol.
Forskaling i vintervær og lav sol.
P1010382
Bigbags med B35 MF45 mørtel blandes direkte på tre kubikks trommelbil.
P1010393
30-tonns graver med kubikkstobb.
P1010396
Betongteknologen følger med på den første satsen som kommer ut. Tørr og stiv i starten, bedre betong lengre bak i lasset.
P1010399
Betong rett i formen. Kokkoverket ligger klart for å varme opp så snart toppen begynner å binde av.
P1010420
Meisling i trommelen dagen derpå.

Avslutning prefab

Det var et rotterace fra starten av. Når det skulle produseres 66 betongelementer i løpet av 44 arbeidsdager var det lett å hele tiden regne seg frem til hvor godt eller dårlig fremdriften lå an. Hvis det kom en feil i armeringsleveransen eller hvis en av gutta ble syk en dag havnet vi umiddelbart bak planen.  Og planen var stram nok i utgangspunktet.

P1010197
Lukkeforskalingen til den øverste ringen løftes opp på stillasen.

Siden fjerde august har guttene jobbet som galeislaver. Lange dager med repeterende arbeid. Men den gjentakende effekten har vært nøkkelen til suksess. Den første uken vi støpte greide vi to elementer, den andre greide vi tre, og de påfølgende ukene var teknikken innarbeidet og vi greide fire. Støp hver dag. Betongen fikk bare herde i 48 timer før elementet ble løftet bort. Produksjon på løpene bånd.

P1010192
Tilkomst inn i betonglavvuen.

Men da vi skulle bygge de skrå betongelementene som blir toppen av fundamentene støtte vi på utfordringer. Alt skrådde innover, med vinkler i alle retninger. Den eldste senioren måtte grave frem høvelen fra nederst i verktøyskassen for å få forskalingsflakene til å passe sammen. Og det tok tid.

P1010181
Tett armerte elementer.

Avgangsdatoen til båten pustet oss i nakken, formannen fikk tiltagende panikk. Arbeidsukene ble utvidet, vi fikk låne noen ekstra mann fra Veidekke-anlegget i Lofoten, og plutselig gikk kabalen opp. Seksogseksti flotte betongelementer, over fem hundre tonn med betong, alt klart til å stables i bunnen av Norbjørn og sendes 10 breddegrader nordover.

I neste uke støper vi i Ny-Ålesund.  Banketten til den første VLBI-antennen støpes først, og forhåpentligvis er vi i gang med å stable elementer i løpet av noen få uker.

P1010184
Andre etasje inni betonglavvoen.
P1010187
Første etasje inni betonglavvoen. Tett i avstiving.
P1010273
Alle elementene er støpt over hverandre slik at ujevnheter ikke skal føre til problemer i monteringen.
P1010278
Det spesialbygde løfteåket kommer til sin rett under håndteringen av de små skråelementene.

 

P1010213
Armering av dekkeelementer. Når vi støper de nederste 60 mm av dekket i Harstad slipper vi å dra med oss dekkereis til Ny-Ålesund, og kan nøye oss med noen få støtter å sette under før vi støper etasjeskillerne ferdig på plassen.
P1010209
Trekantlekter markerer hvor det kommer utsparringer i dekket.
P1010216
Elementer klar til skiping.

Grunnpelnedsetting

Med ett var vi i gang. Norbjørn klappet til kai tirsdag morgen, og plutselig var fotballbanen i Ny-Ålesund full av containere og maskiner med Veidekke-logo. To av gutta hadde haiket med båten rundt Forlandet fra Longyearbyen, og var raskt i gang med tilrigging. Utstyret ble kjørt ut på anlegget, kontorriggen ble stablet opp, og når vi også fikk på plass adventstjernen i vinduet ble det brått hjemmekoselig på den forblåste Brandalspynten. Norges koseligste anlegg.

P1010071 P1010133

På torsdagen kom resten av skiftet og vi startet umiddelbart å grave. Først noen lass med snø før vi måtte rippe oss videre ned i permafrosten. Frossen leire. Dessverre var været slått om til mildt, og det fylte seg fort opp med vann i den lille byggegropen.

P1010138

Underentreprenøren vår på peling, Nordnorsk Brønnboring, sveivet i gang boreriggen, og fikk raskt satt ned de første pelene. De hadde det travelt med å komme i gang, siden alt måtte være klart til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skulle bore ned grunnpelen på lørdag. På Svalbard er det ikke så aktuelt å legge ned grunnstein siden alle bygg fundamenteres på stylter over permafrosten. Da er det bedre med grunnpel.

sanner-ny-ålesund-05
Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Og jammen syntes ikke ministeren det var gøy å styre riggen når han fikk boret ned den siste halvmeteren av den ene hjørnepelen på bygget. De oppmøtte pressefolkene fra Teknisk Ukeblad og Svalbardposten storkoste seg når de fikk actionbilder, og stilte seg midt under spruten av borkaks for å få de beste bildene. Alle smilte, og alle var fornøyd med at anlegget kunne erklæres for åpnet. 

sanner-ny-ålesund-06
Foto: Bjørn-Owe Holmberg
ny-ålesund-89
Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Etter en liten times markering på anlegget gikk fintfolket tilbake til byen og vi fikk atter arbeidsro på anlegget. Nå venter vi i spenning på hvordan fjellet ser ut når vi bare får lastet bort nok masser i løpet av de kommende dagene.

ny-ålesund-92
Foto: Bjørn-Owe Holmberg

http://www.tu.no/bygg/2014/10/04/-dette-er-langt-viktigere-enn-de-fleste-av-oss-egentlig-forstar

http://www.nrk.no/nordnytt/nytt-jordobservatorium-1.11966272

http://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5093

Utstikking

Det er stille på Brandalspynten. Det knaker så vidt fra et isfjell som stanger i fjæren. Det hvisker forsiktig i vinden som leker over tundraen. Ellers er det stille. Stille før stormen. Til uken kommer storinnrykket. Gravemaskiner, hjullastere, traktorer. Lagertelt og anleggskontor skal rigges, snart blir det fullt liv på tomten. Enn så lenge er det bare to stikkere som surrer rundt og merker ut hvor det skal bygges.

P1000915 P1000920

Det var litt rart når det lille pendlerflyet satte kursen ut fra Longyearbyen over Isfjorden i stedet for å følge den kjente ruten sørover til Svea. Dessverre var det tett skydekke og dårlig sikt ned på landskapet vi seilte over, men plutselig dukket flyet gjennom skyene og Ny-Ålesund kom frem på venstre side. Flyet gjorde en elegant sving over Brandalspynten før det deiset ned på grusbanen.

Som nykommere i bygden var første post på programmet det obligatoriske sikkerhetskurset. Isbjørnpropaganda med påfølgende skyteøvelse. Og først når vi hadde fått diplom for bestått fikk vi ferdes på egenhånd. Ut på viddene hvor vi skal bygge og bo det kommende året.

P1000976

På onsdag kommer båten med første lass av utstyret vårt. Når peleriggen belter i land går den rett i boring av peler, og montasjegjengen går rett på oppsetting av telt og kontorrigg. Da må det være merket ut. Oransje pinner i jorden, sånn at alt havner på riktig plass.

P1010025 P1010033

Prefab

Det første vi tenkte da vi så tegningene og funksjonsbeskrivelsen til prosjektet var at her må det prefabrikkeres. Betongarbeider vinterstid kan være krevende nok selv om man får betongen levert varm og god rett fra blandeverk. I Ny-Ålesund er det vinterlig, og i tillegg er det ikke noe blandeverk som kan spy ut betong i store mengder. Hvis vi fikk til en prefabløsning kunne vi rigge oss til sentralt i nærheten av blandeverk og kai. God tilgang på stabil fersk betong, færre timeverk under kummerlige arbeidsforhold i Ny-Ålesund, og forskalingssnekkerne kunne reise hjem til mor i helgene.

Vinn-vinn-vinn.

Allerede før vi leverte inn tilbud fikk vi overtalt RIBen hos Multiconsult til at fundamenteringen skulle gjøres av prefabrikkerte elementer. Vi fikk med oss noen senior forskalingssnekkere som hadde bygget flyplasstårn på Andøya av prefabrikert betong, og etter hvert kokte vi sammen et godt konsept.

Vi valgte å støpe i Harstad. Der har Veidekke et lite kontor, det er kort vei hjem for forskalingssnekkerne, og det er god kai slik at betongelementene kan lastes på båt og skipes direkte til Ny-Ålesund. Tidlig i august startet vi, bygget forskalingslemmer og klargjorde for serieproduksjon, konstruerte løfteåk for å håndtere de ferske betongelementene, og etter hvert gikk produksjonen på skinner. Nå jobber vi som noen tullinger sånn at vi ikke sporer av før båten med alle betongelementene er planlagt å seile inn i polarnatten i slutten av oktober.

Nøyaktig utsetting av forskalingen.
Nøyaktig utsetting av forskalingen.
Støping av en meter høye elementer.
Støping av en meter høye elementer.
Prøving og kontroll av fersk betong.
Prøving og kontroll av fersk betong.

 

Løfteåk av grove dimensjoner.
Løfteåk av grove dimensjoner.
Flytting av 48 timer gamle elementer.
Flytting av 48 timer gamle elementer.

0,00083 grader

Når man ser på stjernene er det viktig å holde kikkerten i ro. En liten bevegelse og alt blir uskarpt og flytter på seg. For å anslå bevegelse i jordskorpen krysspeiler Kartverket etter noen små kvasarer langt uti verdensrommet. Det krever et stabilt kikkertstativ.

Nå skal det bygges to nye antenner for å bestemme nøyaktig plassering av Brandalspynten utenfor Ny-Ålesund. Den nøyaktige plasseringen til en liten odde på Svalbard skal brukes til å måle hvordan jordplaten beveger seg, og kanskje den kan si litt om hvor mye havet stiger.

nyå01 oversikt
Ill: LPO Arkitekter

Når man driver målinger på sånne små bevegelser er det derfor viktig at antennene står i ro med pinlig nøyaktighet. Faktisk så nøyaktig at det maks kan bevege seg 0,2 millimeter i toppen av de fjorten meter høye betongfundamentene. Eller at det maks kan svaie 0,00083 grader når det blåser orkan. Det vil med andre ord si dønn i ro. På det flatbankede fluehåret.

Og når Kartverket først bygger så stødige antenner så trenger de også en rekke andre bygg for å drifte anlegget. Og når man skal bygge midt i “verdens best bevarte natur” så må man selvfølgelig forbinde byggene med gangbaner slik at ikke gjessene som vagger rundt på tundraen blir forstyrret av den menneskelige aktiviteten i området.

nyå02 nærmere
Ill: LPO Arkitekter

Selv om anlegget ligger langt utenfor den siviliserte verden har Kartverket engasjert LPO Arkitekter til å tegne noen riktig tøffe bygg som kunne vært på forsiden av hvilket som helst arkitekturmagasin. Skrå vegger og vinkler i alle retninger. Massivtre innerst, isolert til passivhusstandard, med ubehandlet trekledning ytterst. Barskt på en elegant måte, litt som en forblåst fangsthytte.

Veidekke Arctic har tatt på seg totalentreprisen med å fundamentere de nøyaktige antennene og bygge de skeive byggene. 1.oktober starter driften på anlegget, først er det bare en hel masse materiell og utstyr som skal handles inn og pakkes. Og noen kubikk betong som skal støpes til prefabrikerte fundament-elementer.

På enden av denne veien skal anlegget bygges.
På brinken ned mot Brandalslaguna skal anlegget bygges.

Motivasjonen

130915 - firmalogo veidekkenuten

Det er kaldt. Helt inn i margen. Isrosene brenner seg fast i kinnene, og frostrøyken er så tett som tåke. Det er tidlig mars på Marthabreen og solen er sakte på vei tilbake over horisonten. Kanskje er det kulden og vinden som gjør oss utsatt, kanskje er det bare det at vi ønsker å bli bitt. Bitt av polarbasillen, skadet for livet. De sier at alle som har vært på Svalbard blir hektet. Bare må reise tilbake, igjen og igjen og igjen.

121004 - veibygging marthabreen

Og da vi bygget vei over Marthabreen ble vi alle kraftig rammet. Hodestups forelsket i disse fjellene som brisket seg i tusen nyanser av blått med det grønne nordlyset flakkende over himmelen. Vi ble betatt av isolasjonen og utfordringen, motstanden og det utilnærmelige. Kontrasten mellom kald og tørr vinter, og litt mindre kald og våt sommer. Kontrasten mellom fossende smeltevann i bresprekker, og fjelltopper som akkurat greier å stikke hodet opp av tåken. Og noen ble også veldig betatt av den karslige Klondike-stemningen på Karlsberger Pub etter endt skiftperiode.

130115 - høganes

Når vi nærmet oss ferdig med Lunckefjell-utbyggingen høsten 2013 var det noen sentimentale mantra som gikk igjen på anlegget; «vi kommer aldri til å jobbe på et så fint anlegg igjen», «vi kommer aldri til å jobbe i så fin natur igjen», «nå må vi hjem og slåss med kø og trafikk og fandens oldemødre»…

121012 - skollfjell OML

Men plutselig traff vi en kar fra Kartverket som var på besøk i Svea. Han skulle i gang med et prosjekt i Ny-Ålesund. Og den største ubekreftede myten på Svalbard er at Ny-Ålesund er den fineste plassen på øyen. Slik ble det til at vi visste hvor vi skulle reise videre.

120508 - opplasting av snø skollfjell2

Vinteren 2014 kom anbudspapirene ut på Kartverket sitt Geodetiske Jordobservatorium, vi bydde oss frem som best vi kunne, og plutselig var kontrakten signert.

P1060015

Nå er vi i forberedelsene. Spinner i startgropen. Veidekke Arctic har funnet frem vinterhabitten, klare for nye eventyr. Svalbard: vi har savnet deg og vi håper du tar like godt i mot oss som du gjorde sist.

131103 - a-stoll