Mellom byggene på Brandalspynten går det 125 løpemeter med gangbaner. Disse skal ikke varmes opp. Faktisk er den eneste funksjonen til disse gangbanene at de skal begrense at Kartverkansatte surrer rundt ute på tomten og forstyrrer gjessene som gresser på tundraen.
Utenpå massivtreet skal det derfor på gangbanene ikke isolasjon, bare et tettesjikt for å holde været ute.
Luftede kledninger løses tradisjonelt på Svalbard med tette luftespalter for å unngå at de pakkes fulle av snø. For byggene med alle de skjeive veggene og hjørnene ville det i beste fall vært meget tidkrevende å få til tette luftespalter. Vi ville mest sannsynlig ikke fått det til, og i alle fall ikke når arkitekten i tillegg ønsket kledning av varierende bredde og tykkelse for å skape et spill i fasaden.
Derfor snudde vi helt om på problemstillingen. I stedet for å lage en tett luftespalte gjorde vi den helt åpen som en spaltekledning. Kledningsbord med 10 mm åpning mellom bordene. Tettesjiktet og klimaskjermen kommer da i form av en tykk duk innerst, og kledningen blir bare stående som en mekanisk beskyttelse utenpå. Og selvfølgelig som pynt da.
Også taket er uisolert. Men for å få en trygg takoppbygging bygger vi her 48 mm luftespalte dekket av OSB-plater tekket med en solid sveist papp. For å unngå at det pakker seg snø i luftespalten tetter vi den igjen med veiduk. Fiberduken er åpen for luft og vann, men et godt filter mot snø.
Monteringen av massivtreelementene gikk fort. Det er nå jobben begynner. Isolering og kledning er møysommelig arbeid som vi ikke ser like tydelige resultater av hver dag. Heldigvis er solen på vei tilbake, så vi har stadig noen lyspunkter i tilværelsen på Norges nordligste og koseligste anlegg.
