Veidekke hadde før vi kom til Svalbard en lang tradisjon med bygg og anleggsjobber på Svalbard. Mange av de hus og andre byggverk som vi ser i Longyearbyen og også i Ny-Ålesund er bygget av Veidekke. Litt utpå 2000 tallet ble det slutt, og all virksomhet på Svalbard ble avviklet.
Da vi i 2010 ble invitert av Store Norske til å gi pris på bygging av infrastruktur for etablering av ny kullgruve langt inne på fjellet nord for Svea var det en ny gjeng fra Veidekke som så sitt snitt til nye spennende oppgaver. I 2011 ble Lunckefjell jobben vår. En unik jobb som vi sammen med Hæhre løste på en god måte. En jobb som ikke kommer igjen, for hvem vil igjen finne på å etablere en kullgruve langt til fjells på Svalbard. Det kan vi ikke regne med skjer igjen, så vår erfaring fra bygging av veg på isbre, og driving av gruvestoller i permafrost blir mest å ta vare på som et minne.
Likevel gjorde dette noe med noen av oss. Vi hadde lært litt om logistikk utfordringene, om klima og ikke minst hadde naturen gjort inntrykk. Da Statens Kartverk dukket opp med planer for nytt stasjonsområde for sine meget avanserte målinger i Ny-Ålesund var det noen av oss som så en ny mulighet. Dette var en jobb helt forskjellig fra Lunckefjell jobben, men likevel hadde mange av de samme utfordringene. Også dette en totalentreprise ut fra en meget detaljert beskrivelse fra Kartverket. Ved tilbudsåpning i mai 2014 var vi ikke billigst, men vår løsning på oppgaven ble verdsatt mer enn noen millioner kroner.
Kartverket hadde vært gjennom en lang prosess med å få tillatelse bygging fra Sysselmannen og et restriktivt miljøvernregime. Blant vilkårene var at byggingen måtte skje gjennom vinteren for på den måten å være mest mulig skånsom for dyrelivet.
Tok vi virkelig hensyn til det da vi i vår regnet oss gjennom hva dette ville koste. Vi har lurt litt på det i ettertid. Ble vi litt lurt av Kartverket som bare helt lettvindt hadde gitt byggetiden med et par datoer. Riktignok skal vi få holde på med stille og innvendige arbeider utover sommeren, men det tunge utarbeidet må være ferdig før første trekkfugl kommer tilbake fra en plass langt der sør.
Å jobbe der ute gjennom hele vinteren? Det kan dere bare glemme, sier de som mener å ha greie på dette her oppe på Svalbard. Vel vel tenkte vi, vi hadde da klart oss uten en eneste stoppdag på Lunckefjell i nesten 700 meters høyde. Riktignok både kaldt og litt mye vind til tider, men det burde vel gå her også da. Og vi hadde hørt det samme før, en konkurrent som ikke nådde opp i Lunckefjell jobben fortalte oss at det ikke ville gå og jobbe inne på fjellet gjennom vinteren, vi ville ikke engang komme oss inn. Det gjorde noe med oss som resulterte i at vi både kom oss inn med folk og utstyr og jobbet gjennom alle vinterdagene.
Nå er vi godt i gang ute på Brandalspynten som er plassen Kartverket har valg for sine antenner og stasjon. Anleggsplassen ligger 3 km fra verdens nordligste faste bosetning, Ny-Ålesund med sine ca 35 fastboende. Vinteren kom da vi startet, som var Kartverkets eller var det sysselmannens plan. Mannskapet, de fleste som også var med på Lunckefjell har ikke fått føle riktig Svalbard vintervær ennå, tvert imot har det vært perioder med mildvær og regn. Riktig sølete faktisk, men mørkt er det. Helt mørkt hele tiden.
For å kunne jobbe trygges mulig i forhold til isbjørnfaren, har vi satt opp et to meter høyt byggegjerde rundt hele byggeplassen. Isbjørnfaren er reell, og mauseren står lett tilgjengelig innenfor døra på riggen.
Anlegget er i stor grad også en byggjobb. Vi skal i tillegg til antennefundamentene føre opp tre bygg i massivtre og passivhus standard. Dette er noe ingen av oss har vært borti tidligere, så når dette arbeidet starter i begynnelsen av januar blir det en bratt læringskurve. Litt forberedt er vi likevel, og for å være klar til å gjøre de riktige tingene har vi for sikkerhetsskyld både snakket med folk som har gjort dette før, et par av oss har vært og sett på liknede bygg, og så tar vi med oss en ekspert på dette som blir sammen med oss den første tiden.
Reise til Ny-Ålesund er en liten utfordring. Bare for et besøk til anlegget går det minst 5 dager, om alt går greit. Det har det ikke gjort alle gangene til nå. Fly fra fastlandet har blitt forsinket, noe som har medført ufrivillig stopp og overnatting i Tromsø, – så samme problem fra Longyearbyen til Ny-Ålesund. Ruta Longyearbyen-Ny-Ålesund flys to ganger i uka, mandag og fredag, hvis været er ok. Det er det ikke alltid, derfor nye ventedager i Longyearbyen. Vi var litt forbredt på dette, og har derfor leid oss leilighet i Longyearbyen med plass til 3-4 stykker for slike ventedager. I en travel hverdag som de fleste av oss er en del av, blir det mye tid på reise. Var derfor et klokt valg av de av anleggsteamet som valgte å bli semibofaste i Ny-Ålesund. Prosjekteringslederen, etter hvert også anleggslederen, Logistikk og HMS leder, samt stikning, KS og geolog har tatt dette valget, og har derfor fått mye «ekstra» tid til rådighet. Tid som nyttes til fritidsbeskjeftigelser eller mer arbeide, alt etter som den enkelte føler passer best.
