Når man ser på stjernene er det viktig å holde kikkerten i ro. En liten bevegelse og alt blir uskarpt og flytter på seg. For å anslå bevegelse i jordskorpen krysspeiler Kartverket etter noen små kvasarer langt uti verdensrommet. Det krever et stabilt kikkertstativ.

Nå skal det bygges to nye antenner for å bestemme nøyaktig plassering av Brandalspynten utenfor Ny-Ålesund. Den nøyaktige plasseringen til en liten odde på Svalbard skal brukes til å måle hvordan jordplaten beveger seg, og kanskje den kan si litt om hvor mye havet stiger.

Når man driver målinger på sånne små bevegelser er det derfor viktig at antennene står i ro med pinlig nøyaktighet. Faktisk så nøyaktig at det maks kan bevege seg 0,2 millimeter i toppen av de fjorten meter høye betongfundamentene. Eller at det maks kan svaie 0,00083 grader når det blåser orkan. Det vil med andre ord si dønn i ro. På det flatbankede fluehåret.

Og når Kartverket først bygger så stødige antenner så trenger de også en rekke andre bygg for å drifte anlegget. Og når man skal bygge midt i «verdens best bevarte natur» så må man selvfølgelig forbinde byggene med gangbaner slik at ikke gjessene som vagger rundt på tundraen blir forstyrret av den menneskelige aktiviteten i området.

Selv om anlegget ligger langt utenfor den siviliserte verden har Kartverket engasjert LPO Arkitekter til å tegne noen riktig tøffe bygg som kunne vært på forsiden av hvilket som helst arkitekturmagasin. Skrå vegger og vinkler i alle retninger. Massivtre innerst, isolert til passivhusstandard, med ubehandlet trekledning ytterst. Barskt på en elegant måte, litt som en forblåst fangsthytte.

Veidekke Arctic har tatt på seg totalentreprisen med å fundamentere de nøyaktige antennene og bygge de skeive byggene. 1.oktober starter driften på anlegget, først er det bare en hel masse materiell og utstyr som skal handles inn og pakkes. Og noen kubikk betong som skal støpes til prefabrikerte fundament-elementer.