Kranselag

På Norges koseligste anlegg skal alle med. Derfor måtte det bli to kranselag, et for hvert skift. Allerede i februar hadde noen nevnt at de tilfeldigvis hadde en kjeledress til overs som kunne gjøre seg fint som mønsåskall.

For dem som ikke er kjent med begrepet Kranselag: Så snart taket på et bygg under oppføring er tett så henger arbeidslaget en krans eller busk i mønet på taket. Da har byggherren en uke på seg til å arrangere kranselag, også kalt sperreskål eller mønsåsfest. Holdes festen i tide henges det til takk opp et flagg eller en blomsterkrans. I motsatt fall, dersom festen ikke avholdes i tide, vanker det en fillemann eller mønsåskall i mønet isteden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bjørkekvasten ble festet i hjørnet av bas Jostein og Audhild. Foto: Tove Sandblost

Kransen, en flyimportert bjørkekvast fra de sunnmørske alper, ble høytidelig hengt opp i mønet. Det vil si, stasjonsbygget har så mange vinkler og kanter at det var vanskelig å definere noe spesifikt møne, men vi fant oss et passende hjørne og viste Kartverket at vi var klare til fest. Og Kartverket var ikke vanskelige å be. De skulle ikke høre snakk om noen kall, -i hvert fall ikke i mønet på det praktfulle stasjonsbygget sitt. Invitasjonen kom og Kartverket inviterte like gjerne halve bygden. Og ikke nok med det, til ene kranselaget stilte alle Kartverkssjefene i hele Norden. De hadde «tilfeldigvis» lagt sitt årlige møte til Ny-Ålesund akkurat den uken. Det tok vi som et kompliment.

Flagget ble heist med tilhørende trompetfanfare og festen var i gang.

pizap.com14315239206201
Det er ikke alltid det blir helt rett første gangen.. Foto: Tove Sandblost
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle karverkssjefene i Norden stilte til lag. De norske stilte i rødt (planlagt?), fra høyre: kartvekssjef i Norge Anne Cathrine Frøstrup (rød dunjakke), dirketør for geodesidivisjonen i Kartverket og leder i styringsgruppa for prosjektet Per Erik Opseth (rødstripet) og helt til venstre byggeleder Torbjørn Nørbech. Foto: Tove Sandblost
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
kakene var både gode og flotte å se til. Foto: Tove Sandblost

Moritz, som til vanlig jobber på Kartverkets snart pensjonerte VLBI antenne i Ny-Ålesund, er også Ny-Ålesunds ubestridte konditor. Han hadde tryllet frem seks enorme Schwarzwälder Kirschtorter som Tove pyntet. Tre kaker til hvert lag. Uvanlig kake kanskje til et norsk kranselag, men også uvanlig god. Innertier. Vi spiste kake til lunsj lenge etterpå..

Taler ble holdt. Høytideligheten var til å ta og føle på, noen av oss fikk klump i magen og en våt øyekrok. Det var også tydelig at enkelte i Kartverket, som hadde jobbet med dette siden 2007 da hele prosjektet kun besto av en halv A4 side, kjente på den gode følelsen og stoltheten av at dette var blitt en realitet. Og vi følte med dem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Byggeleder Torbjørn holder tale i det som skal bli observasjonsrommet i det nye stasjonsbygget. Foto: Tove Sandblost

Veidekke viste bilder fra prosjektets spede start sommeren 2014 med prefabrikkering i Harstad, den tomme lille tundraflekken som møtte oss på høsten og den store forandringen som har skjedd her ute på Brandalspynten i løpet av det siste halvåret. Peling, gravearbeider, montering av massivtre og alle de tidkrevende små detaljene som ikke vises på fremdriften. Vi husker alle den mørke tiden og da solen kom tilbake. De dagene det var vind, snøvær og 20 minus, og de magiske dagene med blåtime og særdeles godt fotolys. De slitsomme dagene vi gjerne skulle vært foruten, og de fine dagene som vi husker med et smil.

Festen ble avsluttet i såkalt rimelig tid, og i flaggstangen vaier veidekkeflagget friskt i vinden. Kjeledressen henger i skapet og føler seg fremdeles til overs.

Selv om taket er tett er det mye som gjenstår. Kledning, montering av enda flere elementer på VLBI fundamentene, kabler, trekkerør, ventilasjon og tilbakefylling. Her har ingen tid til hvile på Kirschtorten. Vi takker Kartverket for et trivelig kranselag, for muligheten og tilliten vi har fått her oppe og gleder oss til åpningsfesten. Det siste med litt delte følelser. Kanskje Kartverket skulle ha bygget noe mer, nå når vi først er i gang?

P1010046
En tom tundra møtte oss i oktober 2014.
uvær
Da været sto på som værst og vinden kom fra alle kanter.
sveis
Den mørke tiden.
P1030421
Og gleden over at lyset var på vei tilbake og vi igjen kunne se bort på «Tre kroner».
P1050329-BRA
Dagene vi husker.
P1016085-redigert
Og dem vi helst glemmer. En oppgitt anleggsleder står og ser ned i VLBI 1 gropa som aldri ser ut til å bli ferdig..
P1050292
Så langt har vi kommet, men det er ennå mye arbeid som gjennstår.

 

mer nordlys
Ny- Ålesund. Det er ikke alle forunt å få oppleve dette vakre stedet. Vi føler oss priviligerte.

4 tanker om “Kranselag”

    1. Takk for det Kjetil. Den vertikale streken som kan skimtes midt i nordlysbildet er en laser som den tysk-franske stasjonen bruker for å måle noe luftgreier på klarværsdager. Den tar seg godt ut siden den har samme farge som nordlyset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *